4. februar 2007

En kunstnersjel


Det er en likhet mellom Frid Ingulstad og meg. Vi leser begge Stephen Kings bok Om å skrive. Det er faktisk en likhet til: Vi lever begge av å skrive. Der tror jeg også likheten stopper. Frid Ingulstad er portrettert i gårsdagens nummer av Dagbladets Magasinet. Jeg kan bare ikke la være å kommentere noen av de uttalelsene hun kommer med. Hun flesker like godt til med en definisjon på hva som er kunst. Kunst er ifølge Frid Ingulstad det som når ut til flest mulig. I Frid Ingulstads verden er det med andre ord kvantitet som er alle tings målestokk. Og hun sier mer: «Mennesker som bruker åtte år på en roman, burde ha funnet på noe annet.» (Uttalelsen refererer visstnok til en debatt i «Bokprogrammet», der forfatterforeningens leder Anne Oterholm sa noe om at det er forskjell på å jobbe med en bok i åtte år og skrive fire i året.)
Men smak på den: «Mennesker som bruker åtte år på en roman, burde ha funnet på noe annet.»
Det er lenge siden jeg har lest noe så kynisk og arrogant. Med all respekt for Frid Ingulstad: Mennesker som bruker åtte år på en roman med kunstnerisk verdi, HAR faktisk funnet på noe annet. De har pent vært nødt til å finne på noe annet for å ha noe å leve av, for å finansiere sin kunstneriske virksomhet.
Men så respektløst, så kynisk uttrykker Frid Ingulstad seg altså overfor mennesker som er opptatt av andre sider ved litteraturen og livet enn de som kan måles i tid og penger.
Sånn fortoner altså verden seg sett fra en pengebinge på Nordstrand. Hvis dere ikke klarer å skrive en bok i uka og bli mangemillionærer, folkens, så finn dere noe annet å gjøre. For da er det ikke kunst det dere driver med. Frid Ingulstad har talt.
Siden det å nå ut til flest mulig er kriteriet på kunst, venter jeg nå bare på at Frid Ingulstad skal få Nobelprisen i litteratur.

Ingen kommentarer:

Juleroser

"Juleroser" fra Samlaget, det vakreste juleheftet man kan tenke seg. Et litterært julehefte med bidrag frå nokre av dei fremste...