«Jeg elsker ord. Eller rettere sagt; jeg elsker å orde. Ordene er for meg kropper man kan ta og føle på, synlige sirener, sanselighet i kjøtt og blod. Kanskje skyldes det at jeg er blottet for interesse for den virkelige sanseligheten, i tanke som i drøm. Mitt begjær har forvandlet seg til det i meg som skaper verbale rytmer og som oppfatter andres. Når de er gode, gyser jeg. En hvilken som helst side av Fialho, en hvilken som helst side av Chateaubriand får blodet til å syde i alle mine årer, og en ubegripelig nytelse raser gjennom min tause, skjelvende kropp. Selv en hvilken som helst side av Vieira kan med sin kjølige og plettfrie syntaktiske ingeniørkunst få meg til å skjelve og vaie som en gren i vinden, hensatt i den døde gjenstands passive delirium.»
Fernando Pessoa: Uroens bok
Oversatt av Christian Rugstad.
Pessoa refererer her til tre andre forfattere. Hvem Fialho er, har jeg ikke klart å finne ut. Vieira går jeg ut fra er den portugisiske jesuittpateren og forfatteren António Vieira fra 1600-tallet, han som filmen The Mission antagelig er bygd på. Ham kan du lese om her. Chateaubriand er selvfølgelig den franske forfatteren, ham kan du lese om her, (Det var han som oppfant uttrykket "saken er biff" ... nei, jeg bare kødder. Men det er riktig nok at en type biff, chateaubriand, er oppkalt etter ham.)
.
.
1 kommentar:
José Valentim Fialho de Almeida (1857-1911) var en portugisisk novelleforfatter og essayist.
Jeg har bare lest Uroens bok i engelsk oversettelse, men jeg ser nå at det er sus over den norske også, hvis dette utdraget er representativt for resten.
"...en ubegripelig nytelse raser gjennom min tause, skjelvende kropp."
Han kunne få sagt det, den gode Pessoa. I dag har jeg for øvrig inntatt um cafézinho på et av Pessoas stamsteder her i Lisboa, A Brasileira.
Legg inn en kommentar