5. april 2007

Fem grunner til å velge bøker.


Eirik Newth hadde denne kronikken i Aftenposten 15. september i fjor:


Økonom Espen Andersen hadde en kronikk med tittelen "11 grunner til å velge matte" i Aftenposten 24. februar. Andersens innfallsvinkel var original og inspirerende, også for en forfatter av ungdomsbøker. Ungdoms motvilje mot matte har nemlig et motstykke i forholdet til bøker, Harry Potter-suksess og fantasybølge til tross.


Kopieres ikke.
Det avspeiler seg i leseundersøkelser: Norsk mediebarometer viser at 18 % av 16-24-åringer leser bøker en gjennomsnittsdag. Og ikke minst viser det seg på fildelingsnettverk, en indikator på hva ungdom reelt sett er opptatt av. Den gode nyheten er at få norske lyd- og tekstbøker stjeles på nettet. Den dårlige nyheten er den sannsynlige årsaken: Brukerne er ikke interessert nok i bøker til at de gidder å kopiere og dele dem.
At det skal være slik, er sant å si vanskelig å fatte. Vi snakker om et medium som alle blir eksponert for fra første skoledag, som lånes ut gratis i landets kommuner og som promoteres og subsidieres grundig av en lang rekke aktører. Tiltak som Boksjekken og Litteraturhuset i Oslo viser hvor unik posisjonen er: Se for deg at staten ga alle skolebarn et gratis dataspill, mens Fritt Ord bevilget 100 millioner til Spillhuset.


Hvorfor er boken upopulær?
Kan hende ligger noe av nøkkelen til bokens manglende popularitet i det nære forholdet til voksensamfunnet, men årsaken må også søkes i bokens særtrekk som medium. Den lange teksten er abstrakt, og har en bratt læringskurve. Kontrasten til fjernsynet, som små barn kan ha glede av uten større instruksjon, er slående.
Nå er ikke boken alene om å være vanskelig tilgjengelig. Teknologien har gitt oss et mylder av komplekse, symbolbaserte medier som er blitt uhyre populære blant tenåringer - uten et eneste offentlig tiltak. Det som skiller boken fra de andre, er mangelen på sosial interaksjon: leseren i godstolen, dypt konsentrert om teksten, blir i et tenåringsperspektiv bildet på det å ikke ha et liv.


Myter om fortreffelighet.
Da hjelper det lite at bokpromotering så ofte henfaller til følelsesladede utgytelser som dette: "For litteraturen gjør noe med oss. Den gjør noe for oss. På flere plan. Den som leser settes i bevegelse. Den som leser er ikke helt den samme når bokens siste side er lest". (Marianne Lillesvangstu, Fædrelandsvennen 12. august 2005)
Mot bakgrunn av dystre lesestatistikker er det grunn til å spørre om slike selvfølgeligheter fungerer som mer enn prekener for koret. Skal man nå frem med det gode budskapet til de blaserte mediebrukerne som ikke lytter nå, trengs det nye argumenter. Det er mulig å tenke seg en rekke innfallsvinkler - punktene nedenfor er blitt til i møter med skoleelever, under mottoet "mindre hjerte, mer hjerne".


1.
Bøker gir deg mye innhold for pengene. Ser man på de samlede kostnadene ved mediebruk, kommer bøker godt ut av sammenligninger med DVD og dataspill. En tykk billigbok vil - avhengig av hvor raskt man leser - koste ned mot fem kroner timen, og krever ingen investeringer i avspillingsutstyr. I tillegg får du et medium som ikke trekker strøm, som tåler røff behandling, som kan brukes om ti år og gis bort til en venn uten å knekke kopibeskyttelse. Boklesere risikerer heller ikke å bli låst fast til et firmas tekniske løsninger, slik brukere av Apples iTunes-tjeneste gjør.


2.
Boklesing trimmer hjernen din. Det store mysteriet er ikke hvorfor 10-20 % av oss har lese- og skrivevansker, men hvorfor resten av befolkningen ikke har det. Vi vet ennå lite om hva som skjer når symboler på papiret forvandles til begreper og bilder i hjernen. Det vi vet er at den tekstbaserte boken er gjerrig med sanseinntrykk: den har få eller ingen bilder, kan ikke vise film, spille av lyd eller reagere på brukerens handlinger.
Det boken ikke forteller deg, må hjernen din skape. Meddiktning er en av mange leseprosesser som i praksis trimmer hjernen. Det borger i sin tur for et kvikkere, mer tilpasningsdyktig sinn i begynnelsen av livet, og - om man skal tro en rekke studier - gir lavere risiko for demens i motsatt ende av livsbanen.


3.
Du slipper ikke unna vanskelige tekster likevel. Henrik Wergelands ofte siterte "Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige" har fremdeles relevans: du vil antagelig klare deg bedre om du er vant til å lese bøker. Ikke fordi boken er det beste av alle medier i alle sammenhenger, men fordi den fremdeles er standarden i situasjonene som teller i livet.
Det er minst fem år siden noen for alvor trodde at CD-ROM ville erstatte lærebøker, og den store e-læringsbølgen lar ennå vente på seg. Høyere utdanning er nå regelen, og det betyr at de fleste tenåringer må belage seg på å lese stabler av bøker før de kan søke på sin første faste jobb.
Skulle du være unntaket fra regelen, slipper du likevel ikke unna. Det være seg arbeidskontrakter eller bruksanvisninger - komplekse tekster er en del av det moderne livet. Jo før man venner seg til den tanken og handler deretter, desto bedre.


4.
Du finner langt flere spennende ideer i bøker. Et typisk folkebibliotek (ja, selv en normalt utrustet bokhandel) spenner over et bredere felt og omfatter langt flere stemmer enn programtilbudet hos din lokale leverandør av kabel-TV. Selvsagt nyter tekstbaserte medier godt av sitt forsprang på flere tusen år. Men først og fremst er det økonomiske årsaker til at det i Norge produseres fire-fem tusen bøker årlig, mot dusinet spillefilmer.
Ved å investere noen timer av fritiden kan en forfatter skape scener det vil koste millioner å filmatisere. Det mest slående eksempelet på asymmetrien er filmversjonen av Tolkiens "Ringenes Herre", som kostet milliarder av kroner, involverte tusenvis av mennesker og strakte seg over flere år og kontinenter. Billig, enkel produksjon gjør bøker til det mest effektive prøvefeltet for ideer utenom det vanlige. Den som vil vente til boken kommer på kino, går glipp av svært mye.


5.
Du finner alltid en bok som passer din personlighet. Salgstall som gir bøker bestselgerstatus er en brøkdel av seertallene som skal til for at en serie trekkes fra TV3, og gjennomsnittsforfatteren kan regne seg som heldig hvis hun når tusen lesere. Nei, det skyldes ikke kommersialisering av den norske bokbransjen. Det er et mønster som gjentar seg verden over, og det sier noe viktig om bokens natur: i all hovedsak er og blir den et smalt medium.


På parti med fremtiden.
Det kan høres ut som en nederlagserklæring, men betyr at boken for én gangs skyld er på parti med fremtiden. For smalkasting - etablering av mange kanaler rettet mot mindre grupper - er blitt dagens løsen i selvrealiseringssamfunnet.
I dette perspektivet er boken på mange måter det endelige smalkastingsmediet, og leserens møte med teksten en ytterst moderne måte å dyrke sin individualitet på. Tenåringene som ser på lesing som en gammeldags syssel for einstøinger, har bare ikke oppdaget det ennå.
Så spørs det om vi evner å fortelle dem det, mens boken ennå har et forsprang.

Newths forfatterblogg finner du her .

Ingen kommentarer: