aroundbooks

aroundbooks

14. juli 2007

Dagens Ulysses.










Kapittel 14, det som foregår på fødeklinikken, var tungt å komme gjennom synes jeg. Tett tekst, og uten den humoren som ellers letter lesingen, selv om det blir frodig i formen på slutten, når Bloom og de andre herrene forlater fødeklinikken (jeg har ennå ikke skjønt hvorfor de var der) i løftet stemning og går på pub, for deretter å fortsette til et bordell i kapittel 15.
Det sies at Ulysses foregår i løpet av en dag, men det er vel riktigere å si et døgn (det finnes ikke noe eget ord for døgn på engelsk, så når man på norsk snakker om at Ulysses foregår i løpet av en dag, kan det skyldes uvitenhet om at det engelske ordet «day» også kan bety «døgn») for handlingen begynner om morgenen og slutter så vidt jeg vet ved 3-4-tiden neste morgen, men på den annen side er det vel greit nok å kalle det en dag. Jeg vet ikke hvor mye klokken er ved begynnelsen av kapittel 15, men det er nok blitt ganske sent på kvelden eller tidlig på natten. Atter en gang et kapittel som er helt annerledes enn de foregående, denne gang har det form som en akt i et skuespill, med sceneanvisninger og replikker. Jeg rakk bare å ta en liten titt på begynnelsen i går. Det er et langt kapittel, så det kommer nok til å ta flere dager å komme gjennom det.

Slik slutter kapittel 14:
«Forsiktig nå! Så fulle æ vikke. Ibsens ripsbusker og andre vestbuster. Det kriper stigge. Passopp, han spyr. Uvel i mageregionen. Hørk. Natt. Mona, min elskede øff.
Hør! Låkk igjen klaffen. Pflapp! Pflapp! Det brenner. Der kommer de. Brannvesenet! Baut skip. Gjennom Mount Street. Svinger der. Pfallpp! Hallo. Kommerukke? Skritt, trav, galopp. Pfalapp!
Lynch! Hva? Kom her. Bort her til Denzille Lane. Overgang til horehuset er. Vi to, sa hun, skal finne huset til svarte Marie Riktig, når som helst. Laetabuntur in cubilis suis. Blir du med? Hvisker, hvem i huleste er typen i den svarte kostymen? Hysh! Syndet mot lyset og nå er dagen nær da han skal komme for å dømme verden med ild. Pflapp! Ut implementur scripturae. Stem i en sang. Så snakket medisinerstudenten Dick med kameraten sin medisinerstudent Davy. Hvem i helvete er den drittgule presten på Merrion Hall? Elias kommer! Vasket i lammets blod. Kom igjen, vinsupende, ginslurpende, øldrikkende eksistenser. Kom igjen, fortapte, tykkhudete, tykkskallete, hønsehjernete, grisetrynete, rotteøyde falskspillende misfostere og avskum! Kom igjen, trefoldige skammens esellorter! Alexander J. Christ Dowe, det er mitt navn, har frelst halve planeten fra Frisco til Vladivostok. Guddommeligheten er ingen fem cents karusell. Jeg sier deg at Han er hederlig og en knallsterk forretningsinvestering. Han er det aller største hittil, og glem ikke det. Syng gloria Jesus frelser alle! Men du må styggelig tidlig opp, din synder, om du skal rekke tidsnok frem til Gud den allmektige. Pflaaapp! Ikke halvveis. Han har hostesaften med krutt til deg, min venn, i baklomma. Kom du bare og prøv den på.»

Ingen kommentarer:

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...