aroundbooks

aroundbooks

2. august 2007

Er bøker levende vesener?


Et sitat fra Forblindelsen av Elias Canetti, som jeg leser nå:

«Bøker hadde ikke liv, vel og bra, de manglet følelser, opplevde altså heller ikke smerte slik dyr og sannsynligvis også planter gjør det. Men hvem hadde noensinne virkelig bevist at anorganiske gjenstander manglet følelser? Hvem vet om ikke en bok på en måte som er oss fremmed og som vi derfor overser, lengter etter andre bøker som den i lang tid har vært sammen med? Ethvert menneske opplever øyeblikk hvor den tradisjonelle grense som vitenskapen trekker mellom det organiske og det anorganiske, i likhet med alle menneskeskapte grenser, fremstår som foreldet. Vår hemmelige protest mot denne skillelinjen kommer til uttrykk i betegnelsen ’død materie’.
Det som er dødt, har vært levende. Selv om vi må innrømme at et gitt stoff ikke lever, så ønsker vi dog for dets egen skyld at det en gang skal ha levet. Det eiendommeligste av alt, forekom det Kien, var at man betraktet bøker som mer lavtstående enn dyr. Det mektigste i vår tid, det som bestemmer våre mål og følgelig vår tilværelse, skulle ha mindre andel i livet enn dyret, enn vårt avmektige slaktoffer?» (Oversatt av Niels Magnus Bugge.)

Jeg vet ikke om jeg for alvor noen gang har tenkt på bøker som levende vesener, men jeg omfatter dem i hvert fall med kjærlige følelser og stor omhu. Men apropos det Canetti sier om at bøker kanskje lengter etter andre bøker som de i lang tid har vært sammen med, så slår det meg ofte når jeg skal plassere nye bøker i bokhylla at det ikke er så lett. De nye bøkene er inntrengere som lett skaper uro og forvirring i rekkene. Én ting er at det er trangt om plassen fra før, og de gamle bøkene er høyst motvillige til å flytte på seg. Nykomlinger vil de ikke vite noe av. Hvis man da ikke omorganiserer det hele, slik at hele avdelingen får ny og bedre plass. Da blir de gamle bøkene ofte veldig fornøyd, og mye mer åpne for å få selskap av nye, fordi de sammen utgjøre en ny og mer slagferdig enhet.
Andre indikasjoner på at bøker kanskje har liv, er hvordan bøker ofte kommer til en, nærmest trenger seg på en, for å bli lest, for å gjøre oppmerksom på seg selv. Kanskje bøker man trenger. Og så holder de oss jo med selskap. En god bok er som en god venn. Har man bøker, er man ikke alene. De gir liv til et hjem - det er noe merkelig livløst og ubesjelet over et hjem uten bøker, er det ikke? Og hvis de gir liv ... ja, da må de vel ha liv?

9 kommentarer:

leselama sa...

Ja, du spør du. ;-)

Helt enig med deg om at bøker gir liv og lunhet til et hjem. Jeg kroer meg i hjemmene til bokelskere. Hva er vel bedre enn å gå på oppdagelsesferd i andres bokhyller? Nikke gjenkjennende til noen og nysgjerrig dra ut bøker man ikke har hilst på før. Klart det skaper sjel i huset!

cox sa...

TV-varsel: Imorgen, fredag, NRK2 kl 20.10: "Den fantastiske Roald Dahl."
Denne dokumentaren er tidligere sendt på svensk tv. De er i det hele tatt langt flinkere enn oss til å vise gode dokumentar/portrett/kultur-programmer!

Anonym sa...

For en tid siden oppdaget jeg et innslag om Oslo Nye Antikvariat på bloggen din.
Har vært der, handlet MYE mer enn jeg hadde råd til, og der opplevde jeg virkelig at bøkene var "levende vesener"....
Det er deilig å komme slikt et sted - hvor man føler at mannen bak disken har et forhold til bøkene han har i hyllene. Og attpåtil er generøs når han skjønner at man er en fattig student...
Takk for tipset!
Og ja, bøker er levende vesener for de av oss som ønsker dem som våre venner!

elin sa...

Et hjem uten bøker... Hm, skeptisk. ;) Jo, bøker sier noe om et hjem, helt klart. Det første jeg ser i hos andre er bokhylla. Hos meg er det desverre slik at mange bøker ligger i ekser da jeg ikke har plass til å ha dem noe annet sted. :(

cox sa...

Hjertens enig med "elin". Et hjem uten bøker er ikke et hjem. Selv har jeg ikke et bibliotek, men snarere en boksamling som jeg ikke kunne ha vært foruten. Men jeg om jeg var omgitt av alle bøkene jeg har lånt fra vårt utmerkede offentlige bibliotek gjennom årene, så ville det ikke vært fremkommelig her.
Allikevel syns jeg det er synd at du må ha gode bøker i esker!

elin sa...

(I alle dager? Navnet mitt i anførselstegn?)

Ja, det er synd, men det er desverre litt for mange i forhold til bokhyllene mine... Sånn er det å bo trangt. :( Men jeg har i hvert fall stappfulle bokhller i tillegg.

cox sa...

Jeg vet vel ikke om du heter Elin eller om det er et "nick". Men vet det nå.
Ikke vet jeg om dere bryr dere om mine TV-varsler, heller. Men ikveld på svensk tv2, kl.2000 er det et portrett av forfatteren Jan Myrdal. Dét skal ihvertfall jeg se. Elin: HAN har stappfulle bokhyller, han..!

cox sa...

Ingen i denne verden bryr seg om mine TV-anbefalinger! Men jeg gir meg ikke så lett.
Ikveld, lørdag kl.18.50 på NRK2: "Salman Rushdie på nært hold".

Tehme Melck sa...

Jo, cox, jeg bryr meg om anbefalingene dine, men for det første ser jeg nesten ikke tv, for det andre har jeg vært bortreist noen dager. Men jeg synes du bare skal fortsette med anbefalingene.

Anonym: Hyggelig å høre om din erfaring med Oslo Nye Antikvariat.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...