29. september 2007

Om å lese




Må man lese ut en bok man har begynt på? Som privat leser man selvsagt ikke noe som helst. Jeg har tidligere en gang proklamert at hvis en bok ikke fenger allerede fra første side, legger jeg den vekk. Så kategorisk er jeg ikke lenger. Det forandret seg faktisk da jeg leste Ulysses. Det er en bok hvor lesingen ikke er selvgående. Den krever vilje og utholdenhet. (Men gir til gjengjeld veldig mye igjen, kan jeg føye til.) Å lese Ulysses var et prosjekt, og etter den erfaringen er jeg tilbøyelig til å se på lesing mer som dét, nemlig prosjekter. Lystprinsippet er med andre ord ikke enerådende for meg lenger. Det kan jo av og til være greit å ha lest en bok rett og slett for å ha lest den, for å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet, for å kunne diskutere den, for å bli kjent med en ny forfatter. Dels tror jeg også at en bok kan påvirke en på måter man ikke umiddelbart registrerer.
Valg blir det uansett. Så mange bøker, så liten tid, som en eller flere kommentatorer i denne bloggen har gitt uttrykk for. Og som leser man som sagt ingenting. Å legge vekk en halvlest bok er også en måte å bli ferdig med den på. Men for meg er terskelen for å gjøre det nå blitt høyere, merker jeg. Kanskje har det også gjort meg mer bevisst på hvilke bøker jeg begynner på.

2 kommentarer:

Spectatia sa...

Synes du har mange gode poeng her. Har selv mye av det samme forholdet til å slutte eller ikke slutte mitt i en bok.

Sesselja sa...

Av bøker det er fristende å legge fra seg, finnes det to kategorier:
- de som er fristende å legge fra seg fordi de krever for mye,
- og de som er fristende å legge fra seg fordi de ikke krever noen ting.

Sistnevnte tar jeg glede i å legge fra meg, fordi jeg vet det frir opp tid til bøker som vil ha større betydning for meg.

Juleroser

"Juleroser" fra Samlaget, det vakreste juleheftet man kan tenke seg. Et litterært julehefte med bidrag frå nokre av dei fremste...