aroundbooks

aroundbooks

5. februar 2008

Rom for skriving.











Et eget rom må til for den som skal skrive. Her jobber Siri Hustvedt.




Som kjente mente Virginia Woolf at kvinner trenger et eget rom for å kunne skrive. Det trenger egentlig alle som skriver, til alle tider, uansett kjønn. Men ikke alle rom egner seg til å skrive i, har Jon Fosse erfart, i likhet med skrivende mennesker flest.


«Eg har etter kvart skrive ganske mange skjønnlitterære bøker og teaterstykke, og eg har skrive dei i forskjellige hus, i forskjellige rom. Og eg har gjort den røynsle at i somme hus får eg ikkje til å skrive, i andre hus skriv eg så lett som berre det. Og det er finare innstilt enn det, i ett rom i same huset får eg til å skrive, i andre rom får eg det ikkje til.

Kva skal så dette bety? Innbilling? Sikkert nok, men når det kjem til skriving, til skjønnlitterær skriving, til dikting, så er jo den nettopp blant anna innbilling, forestilling, at ein ser for seg noko som ikkje er der. For eit nøkternt blikk er jo dette den reine galskap, men samstundes er det jo slik at denne verksemda, denne innbillinga, i fleire tusen år har vore avgjerande viktig i den vestlege kulturen, det er så å seie det som ikkje er der som når det først er sett, ofte i diktinga, seier oss kva som er.

Men det eg vil fram til er vel berre at viss det eg innbiller meg, for å seie det slik, når eg diktar har ein slags verdi, ei slags sanning i seg, så er det vel ikkje utenkjeleg at det eg innbiller meg om dei omstende eg diktar under, også kan ha ei slags sanning i seg.

Sjølv er eg i alle fall overtydd om at huset, at veggene i rommet, avgjerandre verkar inn på skrivinga mi, kanskje i mindre grad på kva eg faktisk skriv, sjølv om nok også det er tilfelle, men ganske enkelt og brutalt i den forstand at enten går det for meg an å skrive i et rom, eller så går det ikkje an. Enten får eg til å skrive der, eller så får eg det ikkje til.»

Jon Fosse, «Gamle hus» i Gnostiske essays


Hvis du skal innrede ditt eget skriverom, finner du kanskje inspirasjon i
DENNE artikkelen i The Guardian.

2 kommentarer:

cox sa...

Jeg blir stadig mer nysgjerrig på Jon Fosses essays pga din blogg. Er hverken glad i den mannen eller i å lese nynorsk. Men boka kommer jeg til å låne nå.
Når det gjelder skriverommene: De avromantiserer forfatteryrket ettertrykkelig. Flere rom virker også direkte upraktiske som arbeidsplasser.

Tehme Melck sa...

cox: Jeg har ikke annen erfaring med Fosse enn Gnostiske essays. Dette er til gjengjeld, som jeg har nevnt i bloggen, en uhyre givende bok. Mitt forhold til nynorsk var jeg inne på i forbindelse med Beckström-boka, men jeg kommer straks tilbake til nynorsk i et nytt innlegg. Og når det gjelder skriverommene, er det sikkert like mange og forskjellige rom som det er skrivende mennesker.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...