26. februar 2008

Så du tror du er god i dansk?




Det hevdes ofte, som nylig i kommentarer her på bloggen, at det burde være unødvendig å oversette mellom skandinaviske språk. Det skal jeg være den første til å si meg enig i. Det er likevel et faktum at bøker, filmer og tv-programmer oversettes, og mye kan tyde på at vi forstår hverandre dårligere og dårligere her i Skandinavia, jfr. de erfaringene en del nordmenn gjør med å bli tiltalt på engelsk i våre to nærmeste naboland. Jeg må tilstå at jeg blir rasende hvis en svenske eller danske tiltaler meg på engelsk. Heldigvis opplever jeg det sjelden eller aldri, fordi jeg selv har så god kjennskap til svensk og dansk at jeg kan velge å uttrykke meg på idiomatisk svensk eller dansk, og fordi jeg ikke har problemer med å forstå hva dansker og svensker sier.
Hvis det er sånn at vi forstår hverandre dårligere, skjønner jeg ikke grunnen. Vi ferdes mer mellom hverandres land enn noen gang og burde i vår kommunikative tidsalder stå hverandre kulturelt nærmere enn noen gang. Vi har mange kulturelle og språklige likheter, likevel er mange skandinaver språklig sett mer eller mindre hjelpeløse i nabolandene. Jeg tror det har mye med kunnskaper og innstilling å gjøre.
Da jeg nylig var på oversetterkurs på Handelshøjskolen i København, foregikk all undervisning på dansk, og halvparten av kursdeltagerne var danske. Vi nordmenn snakket norsk, og ingen hadde problemer med å forstå hverandre. Selvfølgelig, kan man kanskje si, siden både forelesere og kursdeltagere hadde språk og oversettelse som profesjon eller interesse.
Jeg har egentlig ingen forklaring på hvorfor vi oversetter hverandres språk, bare registrerer det faktum at det gjøres. Og selv lever jeg blant annet av å oversette bøker fra svensk og dansk, så jeg er på en måte bare glad for at det er sånn.
Noe av forklaringen kan forresten kanskje ligge i at vi ikke er så like som noen gjerne vil tro. Går man litt i dybden, kan man like gjerne si at det er store språklige og kulturelle forskjeller på de skandinaviske land. Nordmenn har en tendens til å overvurdere sine språkkunnskaper - veldig typisk når det gjelder engelsk, som de fleste kan på et elementært nivå, men heller ikke mer. Og går man nærmere inn på svensk og dansk, viser det seg kanskje at heller ikke våre to nærmeste nabospråk er så enkle å forstå som vi gjerne vil ha det til.

Nedenfor har jeg lagd en enkel, liten dansk-test med helt elementære ord og begreper fra dansk hverdag. Poenget er å teste hva du vet på stående fot, ikke hva du kan Google deg frem til eller slå opp (men du har neppe danske ordbøker uansett).


1) Hvor mye er ”seksoghalvfems”?

2) Hvilke to betydninger har ordet ”benzintank”?

3) Hva er forskjellen på ”rute” og ”rude”?

4) Hva er en ”discountbutik”?

5) Hva betyr setningen: ”Jeg skønner at det kan blive meget svært”?

6) Når man betaler med kort i et dansk supermarked, spør kassadamen ofte: ”På beløbet?” Hva mener hun?

7) Hva er en ”hæveautomat”?

8) Hva er en ”glarmester”?

9) Hva er ”perkerdansk”?

10) Hvilken del av Danmark kalles ”hovedlandet”?

13 kommentarer:

Spectatia sa...

Kan det ikke ha å gjøre med att man ikke vil anstrenge seg når man leser? Det skal bare være koselig og avslappende? Mange har jo det samme forholdet til nynorsk. Selv om de selvfølgelig forstår det aller aller meste, så må man kanskje anstrenge seg litt mer.

Moro med test! Jeg prøver meg på noen svar (lover at jeg ikke har googlet, denne gangen):

1) - 95

2) Foruten det som virker åpenbart, en tank for bensin, så vet jeg ikke…

3) Det ene er kanskje vindusrute og det andre rutetabell? Men vilken som er hva…

4) Burde være en slags rabattbutikk…

5)”Jeg forstår at det kan være vanskelig”

6) At du bare vil ha trukket det eksakte beløpet, og ikke få ut ekstra kontanter opp til et jevnt beløp.

7) Gjetter på… jøsses, hva heter det på norsk da? Den tanken man fyller bensin fra…

8) Ingen aning

9) Ikke heller noen aning

10) Burde rimeligvis være Jylland…?

Flopsy sa...

Jeg tror også det kan ha noe med innstilling å gjøre. Samt en smule arroganse når det gjelder vårt eget språks fortreffelighet, kanskje?

Jeg er neppe noen stor ekspert i dansk, men prøver:

1. 96

2. Bensintank, noen annen betydning vet jeg ikke.

3. Tja, vet ikke. Har rude noe med uhøflig å gjøre? Aner ikke.

4. Billigbutikk?

5. Jeg skjønner at det kan bli veldig vanskelig.

6. Jeg går ut i fra at hun lurer på om du skal ha ut penger også, eller bare betale summen du skylder.

7. Minibank?

8. Vet ikke
9. Vet ikke

10. Jylland?

Spectatia sa...

Ja, selvfølgelig 96 på 1). Jeg var så fokusert på å få til den der halvfemsen, at det ble fem over alt. ;-)

Hobbyfilosofen sa...

Mine helt ærlige svar, uten å titte på de som allerede har svart og uten å bruke den danske ordboken i Office og uten å bruke Internett...

1) Hvor mye er ”seksoghalvfems”?
96

2) Hvilke to betydninger har ordet ”benzintank”?
Bensintank og bensintank… ;-)

3) Hva er forskjellen på ”rute” og ”rude”?
Det ene er en vindusrute og det andre er en kjørerute (?)

4) Hva er en ”discountbutik”?
Lavprisbutikk

5) Hva betyr setningen: ”Jeg skønner at det kan blive meget svært”?
Jeg forstår at det kan bli veldig vanskelig. (det var jo lett ;-) )

6) Når man betaler med kort i et dansk supermarked, spør kassadamen ofte: ”På beløbet?” Hva mener hun?
Om du vil betale det varene koster eller ta ut ekstra penger…

7) Hva er en ”hæveautomat”?
Minibank

8) Hva er en ”glarmester”?
Tullebukk (?)

9) Hva er ”perkerdansk”?
Dansk slik innvandrere snakker det

10) Hvilken del av Danmark kalles ”hovedlandet”?
Jylland

cox sa...

Dette var vanskeligere enn ventet!
1) 96
2) Kanskje både bensintanken i en bil, og en bensinautomat.
3) "rute" lyder ikke dansk, så jeg melder pass.
4) "billig-kjede"
5) "svært" betyr vanskelig
6) Gjetter det samme som Spectatia.
7) Kanskje mini-bank?
8) Nja...hva med glassmester?
9) Aldri hørt det før
10) Tipper Sjælland. Fordi hovedstaden ligger der.

Vil føye til et PS: Jeg har aldri opplevd språklig arroganse i Danmark, men mange dansker hører ikke forskjell på svensk og dansk. Men svenskene derimot, gjør som regel ingen anstrengelser for å forstå oss! Derfor snakker vi "svorsk" med dem.
Men har lagt merke til at svenskene sender langt flere norskproduserte TV-programmer nå enn tidligere. Og da alltid med svenske undertekster.
Norge har alltid regnet seg som lillebror overfor DK og Sverige, så vi har funnet oss i å bli behandlet en smule nedlatende?!

cox sa...

Jeg mente å si "mange dansker hører ikke forskjell på svensk og norsk" !

leselama sa...

Benzin... kan det være sprit? Jeg husker at vi som liten hadde noe vi kalte Jod-benzin som vi tørket av plasterrester og slikt med. Kan hende er da benzintank rett og slett et annet ord for spritflaske? Kunne ligne danskene i alle fall, å kalle sprit benzin. Fyrer jo godt opp da. ;-)

lille damen sa...

Jeg har lest at forskning på feltet sier at utviklingen går mot mindre forståelse, ikke mer.

Fra norsk side antar jeg det ikke hjelper at vi forholder oss mindre til svensk tv enn før, vi har flere kanaler og dubbing er blitt en selvfølge. Filmene som er basert på Astrid Lindgren-bøker så vel de fleste av oss som skriver her på originalspråket, men når de i dag selges på dvd, følger det med norsk-dubbet versjon. Og det tror jeg mange barn og foreldre (dessverre) velger.

Hva dansk angår, forstår de seg visst selv dårligere nå enn tidligere ...! (Ulike regioner utvikler seg i forskjellig retning.) Jeg husker også jeg leste at danske barn visstnok lærer å snakke litt senere enn barn i Sverige og Norge - her er det sikkert snakk om minimale forskjeller, men nok til at forskerne er interessert. Grunnen mente de var de litt uklare lydene ... som nordmann skjønner jeg de små barna godt:-D

Blir spennende å se hvor godt vi forstår hverandre om femti år!

cox sa...

Når får vi fasiten, da, Tehme Melck? Sitter her og venter...

Tehme Melck sa...

cox: Fasiten kommer senere i kveld.

livetleker sa...

Vi skriver visst om noe av det samme i dag. Og hvis noen har lyst til å teste seg mer, så kan de kikke inn her:

http://www.sprakrad.no/Leik/Dansk_og_svensk/

Jeg synes aldri det er vanskelig å forstå svensk, og nesten aldri dansk. Selv om det er enkeltord som glipper, så er det jo en kontekst å tolke ut fra. Men noen ganger når jeg ser danske TV-serier, så merker jeg at jeg ikke er så god som jeg tror. Da blir nemlig noe av det som blir sagt borte. Vi merket det da vi hadde gått glipp av en episode av Forbrydelsen, og så ville vi se den på web-tv fra dr.dk. Og så merket vi altså at det var noe som ble borte for oss.

Pussig at du skulle ha med glarmester, for akkurat det ordet snakket vi om da vi var i Købebenhavn sist uke, og vi lurte på hvorfor det heter glarmester.

Avil sa...

Eg har budd sju år i DK og kan skrive under på at dansk ikkje er norsk, for å seie det slik.
Når ein kan eit språk passe dårleg er det lett å vere eplekjekk og meine at ein forstår alt.
Jo betre ein kan eit språk, jo fleire betydningar og lag i språket får ein styr på. Samtalar mellom besøkande nordmenn (som meinte dei skjønte alt på dansk) og mine danske venner (som var meir usikre på kva dei skjønte av norsk) var i alle fall temmeleg avslørande.
Nordmenn skjøner mindre dansk enn dei trur, men ahr ein befriande haldning til språk dei forstår sånn passe. Danskar går gjerne heilt i baklås når dei møter nordmenn eller svenskar, og slår over på engelsk. Som ingen av oss behersker så godt som me gjerne innbiller oss. ;-)

Tehme Melck sa...

avil: Du understreker for så vidt mitt poeng, nemlig at nordmenn flest forstår mindre dansk enn de tror. Jeg har ikke tenkt på det, men du har nok rett i at nordmenn har en befriende holdning til språk de ikke helt mestrer.

Juleroser

"Juleroser" fra Samlaget, det vakreste juleheftet man kan tenke seg. Et litterært julehefte med bidrag frå nokre av dei fremste...