2. juli 2008

Krig







Beviset på at jeg har betalt for hele dagen i dag, pluss et minutt i morgen!



Fra det øyeblikket man ankommer en storby med bil, er man i krig med denne byens parkeringsregime. Det er en tøff krig der motparten er fullstendig overlegen. Skal man overleve, er man først og fremst avhengig av gode etterretninger, dvs. man må sette seg inn i parkeringsbestemmelsene; sørge for å stå på riktig sted til riktig tid og betale det man skal.

Dette kan man kjøpe seg fri fra ved å velge parkeringshus. Parkeringshus er en frisone fra myndighetene. I et parkeringshus inngår man riktignok avtale med en privat, krigførende part - en lokal krigsherre, for å bruke et uttrykk fra mediene - men til gjengjeld blir man beskyttet mot vær og vind og mot styrkene fra parkeringsmyndighetene som streifer om i gatene. I et parkeringshus trenger man heller ikke drive etterretning, passe på tidspunkter etc; bilen står der den står så lenge man vil.

På gaten, derimot, er man ubeskyttet på alle måter. Men vær og vind er det minste problemet. Den store faren er regimet. Regimet bestemmer reglene og har midlene til å håndheve dem. Regimet gir blaffen i om du forstår disse reglene eller ikke, om du kommer langveis fra eller ikke. Disse reglene er absolutte, og du må pent følge dem. Noen regler er klart og tydelig skiltet, men ikke alle. Jeg må igjen understreke viktigheten av å gjøre et godt etterretningsarbeid. Det hadde ikke jeg gjort da jeg var i København i februar. Min feilparkering på Frederiksberg kan du se bilde av HER, og HER kan du se hvordan det endte.

Her i Stockholm var det ikke aktuelt med parkeringshus, siden det gikk an å parkere på gaten rett utenfor hotellet. Betaling fra 9-17 gjøres greit i kortautomat. Der tenkte jeg at bilen kunne stå hele tiden, men i går kom jeg tilfeldigvis til å overhøre at vertinnen/eieren av hotellet her snakket med en annen dame om parkering, og jeg ble så nysgjerrig at jeg blandet meg i samtalen. Det viste seg at det skulle være gatevask natt til i dag, så det var plutselig parkering forbudt. Dermed måtte jeg finne meg ny parkeringsplass - ved en tilfeldighet (?) hadde jeg ikke tatt min daglige rødvin i går, så jeg var kapabel til en liten kjøretur i nærområdet. Vertinnen viste meg på kartet hvordan jeg kunne kjøre for å finne en plass ikke altfor langt unna (det kryr av enveiskjøringer her), og jammen fant jeg meg ikke plass med en gang. I dag morges var jeg og hentet bilen igjen, så nå står den atter rett utenfor porten til hotellet (men jeg kan ikke se noe tegn til at gatene er blitt vasket, så jeg lurer på om det var noen som hadde misforstått noe).

Alt tyder nå på at jeg skal klare å unngå direkte angrep fra de stockholmske parkeringsmyndighetenes side. Jeg har sjekket skilter, jeg har snakket med folk med lokalkunnskap (for eksempel vet jeg hvor grensen går mellom gater med døgnavgift og gater med bare dagavgift), og jeg har vært pinlig nøye med tid og sted og betaling. I morgen ved nitiden forlater jeg Stockholm.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Parkeringsvakter er tydeligvis en internasjonal, for ikke å si overnasjonal, rase som ter seg nøyaktig likt uansett hvor man er. Men på den annen side er det vanskelig å synes synd på bilister som av egen vilje kjører inn i en storby; det står ikke i loven at man er nødt til å velge bilen. Toget fra Oslo til Stockholm gjør turen på 5 timer og 41 minutter. Og man får, som Mankell, garantert overhøre andre folks telefonsamtaler og får gratis materiale til en novelle eller to.

Jørn Roeim sa...

anonym: Jeg forventer ikke et øyeblikk å bli syntes synd på, jeg bare refererer fra virkeligheten.