10. august 2008

De gamle er eldst










Bokettersynet er hjemme hos Jan Kjærstad i helgens nummer av Dagblad-Magasinet. «To av Kjærstads favoritter, Virginia Woolf og James Joyce, strekker seg dovent utover hyllemeterne. Det er røft regnet hundre år siden de skrev sine store bøker, Woolfs «Mrs. Dalloway» og «Til fyret», Joyces «Ulysses» og «Finnegans Wake».
- Jeg holder dem begge like høyt, forteller Kjærstad. - Woolf når nok dypere inn i meg. Men ingen legger lista høyere enn Joyce. Tenk bare å skrive ei bok som handler om natta, som han gjør, med utgangspunkt i at vi bruker en tredjedel av livet på å sove.
Den britiske damen, som tok sitt eget liv i 1941, og den kosmopolitiske iren er også begge faste innslag på pensumlister og i samtalene på bokbransjefester.
- Jeg leste «Til fyret» i tjueåra en gang, men det var mest for å henge med i kafésamtalene, innrømmer Kjærstad. - Men den har åpnet seg for meg på nytt i ettertid. Det har vel noe med modenhet å gjøre. Hos Woolf er det alminnelige og det unike formidlet med samme kraft.
Forfatteren blar opp i en Joyce-bok full av understrekinger. «Bak de duvende skinkene hennes» er et av uttrykkene han har latt blyanten utheve.
- Også Joyce har dette sanselige, det er fullt av lukter og smaker. Og det er blendende virtuost.

1 kommentar:

Anonym sa...

Det som Kjærstad leste i tjueåra, som han sier, må da ha vært den første norske oversettelsen av "To the Lighthouse", kalt "De drog til fyret". Den nye norske oversettelsen heter ganske riktig "Til fyret", men den er forholdsvis ny.
Jeg kommer alltid til å huske tittelen "De drog til fyret", for i ungdommen var jeg en ihuga leser av P.G. Wodehouse, og på biblioteket sto Wodehouse rett ved siden av Woolf i hylla. Blikket gikk alltid til denne pussige "De drog til fyret"-tittelen. Glemmer den aldri. Men det var Wodehouse jeg lånte. Og angrer ikke på det.