19. november 2008

Kort leserapport







«Det var en veldig god bok, men det var vanskelig å skjønne noe av det som sto der», sa Mark Twain en gang, uvisst om hvilken bok. Men hva sa ikke Mark Twain, en av verdens store sitatsprøyter. Jeg holder på å lese Becketts første roman, Drøm om mer eller mindre fagre kvinner (trykk på temaet BECKETT for å se tidligere innlegg om denne boken), og jeg er nesten fristet til å gjøre Mark Twains ord til mine, bortsett fra at jeg ikke egentlig er ute etter å forstå Beckett, men å oppleve ham. Problemet er bare at han gjør også det siste nokså vanskelig, med en tekst som nærmest er ugjennomtrengelig. Jeg skjønner at ingen ville utgi denne boken (den forble upublisert til etter Becketts død). Lesingen går derfor trått, men gjennom boka skal jeg. Om Beckett selv var klar over hvor vanskelig boka var, vet jeg ikke, men han har i hvert fall følgende å si om persongalleriet:

«Vi vet faktisk ikke hvor vi befinner oss i denne historien. Det er mulig at noen av skapningene våre vil gjøre det de er utsett til på en skikkelig måte og ikke bli til bry, og det er sikkert at andre igjen ikke kommer til å gjøre det. La oss anta at Nemo er en av den som ikke greier det. John, de fleste av forfedrene, Smeraldina-Rima, Syra-Cusa, Alba, Mandarin, Isbjørnen, Lucien, Chas er noe av de få som vil greie det, som står, med andre ord, for noe, eller som kan bringes til å stå for noe. La oss håpe at vi får dem til å stå for noe. Mens det derimot er så godt som sikkert at Nemo ikke kan bringes til, i hvert fall ikke av oss, til å stå for noe. Han er helt enkelt ikke den type menneske

Men på den annen side: Dette er så sprøtt at det passer meg fortreffelig.

Ingen kommentarer: