Takket være Ainas iherdige skriverier om Flamme forlag, som du finner HER, abonnerte jeg forleden dag på Flammes boksingler. Ikke noe sommel der i gården, for boka kom i posten dagen etter. Monica Isakstuen Stavlunds Sånn, borte. En praktfull liten diktsamling, som allerede er lest av flere i min umiddelbare nærhet, og som brakte tårene frem. Disse boksinglene forekommer meg å være en praktfull idé, en helt ny måte å tenke bøker og utgivelse på. Jeg gleder meg allerede til neste.
«Flamme Forlag er en situasjon, en mulighet, en livsform. Ikke la deg lure av etternavnet: Plutselig sitter vi på bussetet ved siden av deg. Vår virksomhet omfatter søvn, hjemmevideo, popmusikk, værvarsling, avstandsforelskelser, bordhockey, reising, oppvask, diktdeklamasjon, skjortestryking, spontan dans og en god del aktiviteter som er for betydelige til å nevnes her. Og ja, så gir vi ut en bok i ny og ne. Primært ny norsk skjønnlitteratur. Bøkene dukker opp når du minst venter det, i formater som passer veska di.
Flamme Forlag er en megatekst. Flamme Forlag har ingen passive tilskuere. Se deg om, og du skjønner hva vi mener.
Er du glad, er du trist, er du gåen? Bli med. Dette er et allemannsforlag.»
Sier Flamme om seg selv. Hjemmesiden finner du HER. Og forfatterens blogg finner du HER.
3 kommentarer:
Denne fikk jeg i posten i går også. Trist og fin bok
Tusen tusen takk! Så fint å vite at diktene lever.
Lille søster: Trist og fin, ja.
ertestuing: En ære å få besøk av forfatteren selv. Det er leseren som skal takke. Ja, dette er noe så paradoksalt som dikt om døden - som lever. Men gode dikt lever uansett hva de handler om, så dette er bare tilsynelatende et paradoks.
Legg inn en kommentar