aroundbooks

aroundbooks

12. januar 2009

Av en boksamlers bekjennelser








Her, i hylla for irsk litteratur, står den brukte og den innpakkede, nye utgaven av Becketts Watt, noveller, tekster side om side.



Hovedpersonen i Susan Sontags roman Mannen som elsket vulkaner, er en samler, og Sontag skriver mye om det å samle. Blant annet sier hun:

«De virkelig store samlingene er uhyre omfattende, ikke komplette. Ukomplett: motivert av ønsket om å bli komplett. Det finnes alltid én til. Og selv om du skulle ha alt - hva det nå måtte være - så ønsker du deg kanskje et bedre eksemplar (versjon, utgave) av det du har, eller, med masseproduserte ting (keramikk, bøker, kulturgjenstander), ganske enkelt én ekstra, i tilfelle den du eier blir mistet eller stjålet eller knust eller ødelagt. En sikkerhetskopi. En skyggesamling.»

Når det gjelder bøker må si at jeg har mer enn nok med å skaffe meg ett eksemplar, om jeg ikke skal ha et i reserve også. For noen bøkers vedkommende er jeg riktig nok på jakt etter et penere eksemplar, men i ett enkeltstående tilfelle har jeg faktisk en reservebok stående. Det gjelder Lanterne-utgaven av Becketts Watt, noveller, tekster som kom i 1976. Jeg skjønte fort at det var en bok jeg kom til å lese mye i, og svakheten med paperbacks med svart omslag er at særlig ryggen blir stygg og sprukken av lesing, dvs av at boken blir åpnet. Den svarte serie er et godt eksempel. Og det gjelder også nevnte bok av Beckett. Derfor anskaffet jeg meg et eksemplar til, som jeg pakket inn, og som jeg har hatt stående - innpakket - i hylla siden. Boka har aldri vært pakket opp. Dette er over tredve år siden, og limbåndet som holder gråpapiret sammen, har begynt å gå i oppløsning. Kanskje den ubrukte boka får antikvarisk verdi en gang? Jeg tror i hvert fall sikkert at den kommer til nytte og glede en gang. Selv kommer jeg nok til å klare meg bra med den slitte, velbrukte utgaven jeg har, for det er jo der jeg har alle understrekningene og andre kjære spor etter min egen lesing.

Men et lite anfall av samlegalskap var det, den gangen for over tredve år siden. Skjønt, som Sontag også sier: "En som nøler, som spør: Trenger jeg egentlig denne? Er denne virkelig nødvendig? er ingen samler. En samling er alltid mer enn nødvendig."

For øvrig samler jeg også på sitater ...

1 kommentar:

Cyno Grassator sa...

Interessant observasjon fra Sontags side. Jeg prøver alltid - og lykkes ofte i - å gi fornuften det siste ordet: Trenger jeg denne? Vil jeg få lest den? Har jeg plass til den?
- Altså ikke en ekte samler, eller en samler som stamper imot brodden.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...