12. januar 2009

Fjesbok




For noen år siden sa jeg: Blogging? For noe tull. Hva er det som er så interessant med at folk legger ut navlebeskuende skravling om seg selv på nettet? (Jeg må bare beklage at jeg har det med å uttrykke meg litt for kategorisk og unyansert av og til.) Kort tid etter var jeg selv i gang med å blogge, og nå har jeg skrevet godt over tusen blogginnlegg hovedsakelig om min egen omgang med bøker og litteratur.
Senest i går var vi noen på kirkekaffen som diskuterte Facebook, og jeg sa kategorisk at det holder jeg meg langt unna, jeg har ikke tid til sånne motefenomener (jeg brukte vel kanskje ikke ordet "motefenomen" akkurat, men det var det jeg tenkte). Men så - allerede i går kveld var jeg på Facebook. Jeg har til og med venner, viser det seg. Og det høres jo tross alt ut som det har noe med bok å gjøre!
Og egentlig synes jeg også det er helt greit at det er jeg som bestemmer over prinsippene og ikke omvendt.

7 kommentarer:

Aina Basso sa...

Evnen til å skifte meining er ei av livets gleder.

Anonym sa...

Velkommen!

Mishka

Midnight sa...

Hehe. Sånn er det noen ganger ;)

Anonym sa...

Jeg aksepterte at Face book kunne være en ide for to tre måneder siden. Tenkte den bare kunne ligge der som en urørt bok, en jeg kanskje kunne kikke inn i hvis alle andre ideer var oppbrukt. Det forandret mye. Gamle kjente fra tjue år siden tok kontakt. Mine halvsøsken som jeg aldri har møtt tok kontakt.

En revolusjon!

Anonym sa...

Det har jo hatt den strålende virkning at jeg har oppdaget bloggen din!

Anonym sa...

...har du sett denne?

http://www.youtube.com/watch?v=nrlSkU0TFLs

Jørn Roeim sa...

Takk for kommentarer.

Øyvind: Hyggelig å høre.

Sameti: Jeg skal passe meg ...