15. april 2009

Mitt liv som franskmann






Skal man dømme etter internett, er stuepike et populært yrke i Frankrike. Hva Jennifer Aniston gjør som french maid vet ikke jeg, siden jeg ikke ser fjernsyn, men bildet kan jo være tatt en gang hun hadde sommerjobb i Frankrike. Uniformen for franske stuepiker virker nokså standardisert og er tydeligvis mest beregnet på hete sommerdager ... eller kanskje aller mest på ditto netter.

På Facebook florerer det med quizer av alle slag, og i dag tok jeg en som skulle vise hva slags nasjonalitet jeg var. Svaret ble fransk: "You like the Special and Magnificent! Whatever it is, if it is outstanding, you like it, just watch out; others might think you are arrogant."

Siden jeg av og til beklager meg over at jeg ikke ble født i et av de store europeiske kulturland, må jeg vel si meg fornøyd med dette resultatet. Siden jeg både er katolikk (og sågar har gått i ”katolikklære” hos en fransk munkeorden, om enn dens norske utpost på Majorstua) og glad i rødvin og franske oster, kunne jeg kanskje befunnet meg vel i Frankrike, men et problem er det selvsagt at jeg ikke kan fransk. For å være ærlig begrenser mitt samlede opphold i Frankrike seg til ca. 6 timer – på gjennomreise med bil fra ferjehavna Calais til Waterloo i Belgia. Til ikke å kunne fransk klarte jeg og mitt reisefølge oss uventet bra. Vi rakk å oppsøke både en bank, en frisør og et spisested, og ikke en sur mine var å oppdrive noe sted, den svært begrensede skolefransken til tross, og enda vi hadde hørt at franskmenn skulle være så arrogante overfor utlendinger. Jeg fikk imidlertid et bestemt inntrykk av at franskmenn generelt er meget intelligente, for selv små barn snakket flytende fransk der, og det imponerte i hvert fall meg.




Jeg er også gammel nok til å huske at France Gall vant Melodie Grand Prix i 1965, og jeg begynte en gang å gråte av sluttscenen i Paraplyene i Cherbourg fordi den minnet meg om noe i mitt eget liv.
Den franske litteraturen er et litt for omfattende tema til at jeg skal komme inn på det nå, men jeg leser faktisk en fransk bok for tiden, og den skal jeg komme tilbake til i et eget innlegg.




Sluttscenen i Paraplyene i Cherbourg. En utrolig nydelig kjærlighetsfilm - hvis man tåler at skuespillerne synger i stedet for å snakke. Slik de for eksempel gjør her, når han skal i Algerie-krigen og hun bedyrer at hun skal vente på ham - "Mon amour ne me quitte pas" - et av de nydeligste kjærlighetstemaer innen filmmusikken. (Melodien er kanskje bedre kjent under sin engelske tittel, "If it takes forever, I will wait for you". Hvis jeg skal driste meg til en oversettelse av den franske, blir det "min kjærlighet tar aldri slutt", men det finnes lesere av denne bloggen som kan korrigere meg hvis jeg tar feil. Verdens beste klinelåt er forresten også fransk og heter "Je t'aime moi non plus". Hva betyr det? "Jeg elsker ikke deg heller?" OBS: For riktige oversettelser, se kommentarene.

11 kommentarer:

Unknown sa...

Jeg tok den quizen som du la ut på FB. Og med samme resultat. Hvordan de kan finne ut at jeg burde ha vært fransk, på bakgrunn av 7 spørsmål? Nei, det...
Hadde fransk som valgfag i 9.klasse og på gymnaset. Men alt har gått i glemmeboka.
Husker vi leste "Les Miserables" av Victor Hugo på originalspråket. Dét ville jeg ikke ha klart idag.

Anonym sa...

Jeg har faktisk vært lengre i Frankrike en deg, og klarte meg flott med "Bon Jour, I am sorry, but I dont speak french". Brukte nok mer det arabiske "Choukran/sukran" enn det franske "merci", takket være innvandringen.

Bai sa...

Eg har bare vore på flyplassen i Paris i alt for mange timar og venta på forseinka fly. Dei einaste franske setningen eg kan er "Je'neu par le par france" (eller noko slikt - eg snakker ikkje fransk). Og eg lar meg også imponere over små ungar som snakker dette språket - eller andre frammandspråk for den saks skuld.

Cyno Grassator sa...

Je t'aime, moi non plus av Serge Gainsbourg er en liten replikkveksling, lettere absurd: "Jeg elsker deg. Ikke jeg heller."

Mon amour, ne me quitte pas oppfatter jeg snarere som "Kjæreste, ikke gå fra meg!"

Ikke for å pirke (men du ba om det!)

Riktig observert at franskmenn er bedre enn sitt rykte. Unntatt i Paris.

Jørn Roeim sa...

Cyno: Fint. Takk.

KariL sa...

Topp å se bloggen din igjen! Vi hadde en meget dannet og begeistret mann i mine besteforeldres omgangskrets. Jeg husker han fortalte om en god bok han nettopp hadde lest: "Tenk den var så god", sa han, "at først da jei hadde lest halve bågen åppdaget jeg at den var på fransk!"
karen

Cyno Grassator sa...

Det er et sammentreff her som jeg først kom i tanker om lenge etterpå ("esprit d'éscalier"): France Gall vant med Poupée de son, poupée de cire. Skrevet og komponert av den samme Gainsbourg som Je t'aime.
Han var genial, den mannen.

Jørn Roeim sa...

Cyno: Det var jeg ikke klar over. Interessant.

Anonym sa...

Det kan være delte meninger om hva som er den beste klinemusikken. For noen av oss ble Ravels "Bolero" ødelagt etter at den ble brukt i filmen "Drømmekvinnen 10" -- det er nå umulig å høre musikken uten at tanken vandrer ... Ravel går egentlig Gainsbourg & Birkin en høy gang i så måte. (bloom)

scribo sa...

Kombinasjonen franske oster og vin kan også gi en minnerik opplevelse hvis vinen er hvit. Som en gewürztraminer fra Alsace til en fersk geitost eller en blåskimmelost. Mmm ...

Jørn Roeim sa...

Karen: Et slikt nivå kommer nok aldri jeg på, selv om jeg har funnet frem den franske ordboka.

bloom: Men Bolero er vel ikke lett å danse til ...

scribo: Ja, jeg har oppdaget at rødvin er dårlig egnet til disse ostene. Hvitvin er sikkert bra, jeg har også god erfaring med portvin.