7. mai 2009

And now for something completely different






Som gjentatt til det kjedsommelige ser jeg ikke fjernsyn. Når jeg likevel har fjernsyn, er det for å se film på DVD. Det vil si at jeg betaler ganske dyrt for å se film (NRK-lisens og kabelavgift). Jeg har vurdert å gå over til projektor, men det har ikke blitt noe av foreløpig.

I fjor en gang, tror jeg det var, var det noen som fikk overtalt meg til å prøve å se en serie som heter Black Books. Det er en engelsk komiserie som handler om en fiktiv liten uavhengig bokhandel sentralt i London, drevet av en lettere forfyllet ire, Bernard Black. Andre sentrale personer er Bernards assistent Manny og deres felles venn Fran. Jeg så et par episoder av denne, men fant den ikke spesielt morsom. Altfor høyrøstet og overdrevet etter min smak. En av episodene jeg så, var 1. episode i sesong 2. Det er den episoden der Fran prøver å lære å spille piano av en gammel, blind og temmelig hissig russisk pianolærer. Sentralt i denne episoden står også Bernards forsøk på å sjekke opp en meget vakker kunde, som til hans forferdelse sier ja til å gå ut med ham. Hun spilles av Nina Conti og virket så spesiell (og da snakker jeg ikke bare om utseendet) at jeg også sjekket henne opp – på nettet – fordi jeg lurte på hvorfor jeg aldri hadde hørt om henne. Og her er vi for øvrig ved et av poengene i dette innlegget: Jeg har tenkt å skrive en del om filmer, og skuespillere, fortrinnsvis kvinnelige, som vi aldri har hørt om fordi de ikke er amerikanske og ikke inngår i det jeg vil kalle den hollywoodske glamoursfæren. Som jeg tidligere har vært inne på, er jeg lut lei den amerikanske kulturdominansen, som gjør at alt som kommer fra USA av filmer og bøker blir hausset opp, mens det finnes så mye annet, både fra Europa og resten av verden, som vi aldri hører om.
Nå vel. Min interesse for Nina Conti ble ytterligere skjerpet da jeg oppdaget at hun var en kjent skuespiller og entertainer – buktaler av alle ting – i England. Vinner av BBC New Comedy Award i 2002, blant annet. Jeg har stor sans for engelsk humor, og Nina Conti føyer seg ypperlig inn i en lang og stolt tradisjon på dette feltet. Hennes såkalte sidekick eller partner (i dette tilfelle altså en dukke) er en småfrekk ape ved navn Monk. I dette klippet fra YouTube synger Monk en operaarie. Som buktalernummer mener jeg at dette må være i toppklasse. Trykk HER for å se Nina Conti og Monk i aksjon.

3 kommentarer:

Monica sa...

Fin agenda du har, takk for info jeg ellers aldri ville fått.

Cyno Grassator sa...

Strålende!
Jeg har ikke tv jeg heller, så dette var en fin avveksling.

Sameti sa...

Her er en annen... Ikke like god, men god den óg:

http://www.youtube.com/watch?v=E25ebRjx8w0

Juleroser

"Juleroser" fra Samlaget, det vakreste juleheftet man kan tenke seg. Et litterært julehefte med bidrag frå nokre av dei fremste...