15. mai 2009

Hvorfor lese romaner












«Romanen er alltid noe mer enn det den handler om, noe større enn den historien den forteller. Romanen er også noe som den ikke kan si noe om, men som den er i kraft av sin helhet, og som er det den egentlig tar leseren med på, og som er forfatterens frigjøringsforsøk, hans eller hennes bestrebelse på å løsrive seg fra kulturens klamme grep.

Dette er, tror jeg, hva leseren i dypeste forstand identifiserer seg med. Og det er i jubelen, når den oppstår, over det språklig gjennomførte, det språklig skapte, det språklig forløste at leseren også løsrives, eller kan bli inspirert til å ville bli det. Slik representerer verket, gjennom å være skapt, skrevet, fullført, publisert, i seg selv en frigjøring, inspirerende i den grad det gjør det mulig for en leser, via sin lesning og forståelse av det, å komme til en økt og i beste fall urovekkende og opprørende bevissthet om sitt eget behov for det samme.»

Stig Sæterbakken i essayet
Alt kunne vært annerledes i Morgenbladet i dag

Ingen kommentarer: