aroundbooks

aroundbooks

22. november 2009

Dort, wo man Bücher verbrennt ...

Et veldig spesielt minnesmerke i Berlin, som har med bøker å gjøre, er "Bibliothek" på det som i dag heter Bebelplatz på Unter den Linden. Minnesmerket består av et underjordisk kvadratisk rom med veggene dekket av tomme hvite bokhyller. Rommet er ikke tilgjengelig, men kan besiktiges gjennom en glassplate i brolegningen. Minnesmerket er utført av den jødiske kunstneren Micha Ullman og ble innviet i 1995.


Det er til minne om nazistenes bokbrenning etter Hitlers maktovertagelse i 1933, da studenter fra det nasjonalsosialistiske studentforbundet og professorer fra Humboldtuniversitetet tømte det gamle universitetsbibliotekets hyller for "skadelig" litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, og brente bøkene på plassen utenfor til stormende jubel og oppildnende hornmusikk fra SA- og SS-orkestre.





En av plakettene ved minnesmerket inneholder Heinrich Heines kjente sitat: "Der hvor man brenner bøker, ender man til slutt opp med også å brenne mennesker." Heine skrev dette i et av dramaene sine, Alansor, i 1821. Da handlet det om kristne riddere som brente Koranen under erobringen av Granada. Men jøden Heines ord om bokbrenning fortoner seg jo som uhyggelig visjonære med tanke på hva som skjedde i hans eget land over hundre år senere.


Brecht, Kafka, Musil, Marx og Freud var noen av de mest kjente navnene hvis bøker havnet på nazistenes bokbål. Vår egen Sigrid Undset var også i det celebre selskap. En annen av de fordømte forfatterne, Erich Kästner, var faktisk selv til stede i tilskuermengden. Modig gjort, må man si. Men Kästner var modig, han nektet å rømme landet og ble i Tyskland under hele krigen. I Norge (og antagelig i det hele tatt) er han mest kjent for barnebøkene sine, særlig Emil og detektivene. Jeg har lenge hatt lyst til å se litt nærmere på Kästner, så forleden dag kjøpte jeg Das grosse Erich Kästner Lesebuch.



"Seit Bücher geschrieben werden, werden Bücher verbrannt", skriver Erich Kästner i et av sine essays. Og det er riktig nok, bokbrenning var ikke nazistenes oppfinnelse, det var ikke noe nytt, slik det fremgår av DENNE tyske Wikipedia-artikkelen. Det skrevne ord har alltid vært farlig for noen, og er det fremdeles. Sin egen tilstedeværelse ved bokbrenningen i Berlin i 1933 kommenterer Kästner slik: "Ich habe Gefärlicheres erlebt, Tödlicheres - aber Gemeineres nicht!"

3 kommentarer:

kristin sa...

Takk for veldig fine litterære reiseskildringer fra Berlin! De er veldig inspirerende – og nå tror jeg at jeg må plukke frem "Lise og Lotte, eller omvendt" som er min Kästner-favoritt...

Thomas sa...

For et fint minnesmerke. Og ja, jeg er enig med forrige taler: fint fra Berlin!

Tehme Melck sa...

Takk, takk.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...