aroundbooks

aroundbooks

7. februar 2010

"Den ny-nordiske krimpuritanismen"





Den ny-nordiske krimipuritanisme er først og fremmest én ting: Litterær ansvarsforflygtigelse. Dernæst er den et ønske om at tjene penge. Alt andet vil være hykleri at påstå. Sidst, men ikke mindst er den en smutvej til relevans på trods af komplet mangel på åbenlyst talent. Det er ren og skær x-factor.


Ja, sånn heter det i DENNE anmeldelsen i Information. Mye å humre av her, for oss som synes at krim er altfor dominerende i dagens litterære landskap.

4 kommentarer:

Geir Isaxen sa...

Ånei, krimsjangeren er så mye mer. Det er en snarvei for å nå et publikum som kun leser krim. Krim-romanen kan inneholde mye samtids- og samfunnskritikk som ellers kun ville ha nådd fram til de få.
Det forsto Sjöwall og Wahlöö allerede på 60-tallet. Jon Michelet på 70-tallet, og Jan Guillou i våre dager.

Bai sa...

Eg er enig med Geir i at krimsjangeren har potensiale for å vere mykje meir. Men det er langt i frå alltid at han verkeleg er det. Og dessverre er det sjeldan mellom kvar gong dette potensialet blir utnytta.

Eg lo godt av denne bokmeldinga!

Tehme Melck sa...

Samtids- og samfunnskritikk som "alibi" for krimsjangeren holder ikke for meg. Da tror jeg mer på anmelderen i Information som tydeligvis mener at dette er en lettvint vei til penger for folk som ikke har et reelt kunstnerisk potensial som forfattere. At sjangeren KAN være noe mer (akkurat som "seriøs" litteratur selvsagt også kan være dårlig), er nok riktig, men også mitt inntrykk er at et er sjelden dette potensialet blir utnyttet.

Anonym sa...

Er ikkje heilt àjour sånn tidsmessing, men i glede over denne herrlege danske kommentaren om krimsjangeren, vil eg berre få sagt tusen takk for linken til Informationen! Heilt nydeleg!
Og etter som tida har gått, er denne kommentaren berre meir og meir aktuell, ikkje minst i norsk samanheng. Her har talet på norskskrivne krimbøker auka enormt dei siste åra, akselerert rett og slett. Om marknadskreftene åleine får råde grunnen, kan sjangeren snart kvele den eigentleg skjønnlitteraturen. ( Joda, det finst norsk krim med skjønnlitterære kvalitetar; for eks. skrive av Torkil Damhaug og Vidar Sunstøl. Kjell Ola Dahl har også skrive god krim, men seiest å ha slutta med det og tar no sin tørn i Forfatterforeningas litterære Råd.)
Igjen takk for flott link!

Beste helsing

Anne Karin

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...