aroundbooks

aroundbooks

24. april 2010

Ett verk, to oversettelser








Je suis dans la chambre de ma mère. C'est moi qui y vis maintenant. Je ne sais pas comment j'y suis arrivé. Dans une ambulance peut-être, un véhicule quelconque certainement. On m'a aidé. Seul je ne serais pas arrivé. Cet homme qui vient chaque semaine, c'est grâce à lui peut-être que je suis ici. Il dit que non. Il me donne un peu d'argent et enlève les feuilles.

Samuel Beckett: Molloy. 1951
Åpningsordene i den franske orginalteksten

Jeg er i min mors værelse. Det er meg som lever her nå. Jeg vet ikke hvordan jeg er kommet dit. Kanskje i en ambulanse, i hvert fall i et eller annet slags kjøretøy. Noen hjalp meg. Jeg ville ikke ha klart det alene. Det er en fyr som kommer hver uke - kanskje det er takket være ham jeg er her. Men han blånekter. Han gir meg litt penger og tar med seg bladene.
Carl Hambros oversettelse, Cappelen 1964

Jeg er i værelset til moren min. Det er jeg som bor her nå. Jeg vet ikke hvordan jeg kom hit. Kanskje i en sykebil, i alle fall i et eller annet kjøretøy. Jeg ble hjulpet. Alene hadde jeg ikke klart det. Denne mannen som kommer hver uke, kanskje er det takket være ham at jeg er her. Han sier det ikke er det. Han gir meg litt penger og tar med seg arkene.
Erik Ringens oversettelse, Cappelen 2006

14 kommentarer:

Geir Isaxen sa...

Vet ikke riktig hvilken jeg foretrekker. Men det er enkle setninger. En kan jo lære fransk av å lese Beckett i original.

Karibol http://oversetterblogg.blogspot.com/ sa...

Fint at klassikerne blir nyoversatt! Det må nok til. Det er ingen ubetydelig forskjell mellom "Men han blånekter" og "Han sier det ikke er det"! Mine franskkunnskaper er halvglemte og har vel aldri vært av noe større omfang, men jeg ser iallfall at Erik Ringens versjon er den mest korrekte. Noen nærmere analyse tør jeg - på bakgrunn av de nevnte franskkunskaper - ikke gi meg inn på, men det er fin flyt i teksten hans, en rund formulering jeg tyr til i likhet til anmeldere når de skal si noe om oversettelsen.

Tehme Melck sa...

Min tanke er også at Ringens er den beste. Med all respekt for Hambro: "Det er meg som lever her nå" er en elendig setning. Det skulle selvsagt vært "jeg" og "bor". Han har angivelig oversatt fra fransk, men "lever" i stedet for "bor" får meg til å mistenke at han har skjelet til den engelske oversettelsen. Eller så har Hambro slått opp på første og beste ord i ordboka; "vivre" kan bety både leve og bo. Det samme gjelder "tar med seg bladene". Det skulle selvsagt vært arkene, som i Ringens oversettelse.

Sesselja sa...

Hm, jeg liker litt av begge. "Det er meg som lever her nå" er håpløst, og ved å bruke ordet "blånekte" tolker forfatteren inn mer enn teksten gir rom for. Men på den annen side foretrekker jeg "Noen hjalp meg" fremfor "Jeg ble hjulpet". For meg får det bedre frem at hovedpersonen ikke vet hvem som hjalp ham. Og klangmessig foretrekker jeg ordet ambulanse fremfor sykebil.

Sesselja sa...

Tolker OVERSETTEREN inn mer, skulle det selvsagt stå.

Karibol sa...

Jeg stusset også litt på dette med bladene. Men Hambro - for det er jo DEN Hambro? - ble født i 1885. Jeg har en følelse av at "blad" ble mer brukt i gamle dager i betydningen "ark" eller "side". Det rinner meg i hu et eller annet dikt, men jeg får ikke helt tak i det. Har ikke Øverland noe om "blade", tro?

Cyno Grassator sa...

Beckett var ikke blitt Beckett ennå da Hambro oversatte ham i 1964. Kan det forklare venstrehåndsarbeidet? Han var ellers en mer enn vanlig franskkyndig oversetter. Tror han kunne mer fransk enn engelsk.
Forresten - den engelske versjonen var vel også Becketts?
Ellers viser dette eksempelet at det er vanskelig å oversette enkle setninger.

Anonym sa...

En liten pussighet er at den eldste oversettelsen holder seg med det i dag nesten enerådende "ambulanse", mens den nyeste har "sykebil", som er lite brukt nå?
Og ja: det sies at Beckett skrev to språkversjoner av sine tekster, en engelsk og en fransk. Han oversatte altså ikke!

Tehme Melck sa...

anonym: Jeg vet ikke om det stemmer at Beckett skrev to språkversjoner. Ifølge Torsten Ekboms bok "Beckett" (Bokvennen 1995, oversatt av Tone Formo) oversatte han selv Murphy til fransk (opprinnelig skrevet på engelsk) og Molloy til engelsk (opprinnelig skrevet på fransk). Denne oversettelsen riktig nok med hjelp av en annen, Patrick Bowles (så kan man spørre seg hvorfor Beckett trengte hjelp til å oversette fra fransk til sitt eget morsmål). Jeg finner ikke noe belegg for at han skrev separate versjoner på de to språkene.

Cyno Grassator sa...

Nei, Karibol, det er ikke DEN Hambro! Ikke stortingspresidenten, men en av hans tre(?) sønner. En utpreget frankofil lektor og oversetter. En og annen roman skrev han vel også, som folk flest.

Karibol sa...

Ikke DEN Hambro, nei! Jeg syntes nok han var litt gammel, dessuten døde han i 1964. Men DEN Hambro er også kjent som litterat og oversetter, eller som det står i Store norske: "Hans veldige arbeidskraft, stimulert av hans hustrus mangel på økonomisk virkelighetssans, ble også benyttet til egne bøker og oversettelser av engelsk og fransk litteratur."

karibol sa...

Jeg trekker kommentaren om at DEN Hambro kanskje ville være i eldste laget. 80 år er ingen alder for en åndsfrisk oversetter. Men hvis han faktisk var død, ville det vært mer problematisk.

Cyno Grassator sa...

Carl Hambro var forøvrig formann i Norsk Oversetterforening i en årrekke.

Anonym sa...

Jeg likte Carl Hambros best.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...