aroundbooks

aroundbooks

28. februar 2011

Sprø historie


Det er vel på tide at jeg sier noe om den nye boka mi, som jeg har vært så hemmelighetsfull med av frykt for å bli kopiert. Men nå finnes den forhåndsomtalt så vel i Gyldendals vårkatalog som i de fleste nettbokhandler, og i januar snakket jeg om den på Litteraturhuset under et bokbad for barn i regi av Bokklubben Barn (hvor boka snart er hovedbok). Alle illustrasjoner (av Bo Gaustad)er på plass, boka er ferdig designet, baksideteksten har jeg skrevet selv (for sikkerhets skyld), jeg har hatt møte med de folka i Gyldendal som skal markedsføre og selge boka mi, og snart er det vel bare trykkingen som gjenstår.
Boka heter Sprø historie og er en hemningsløs gjennomgang av så vel verdens- som norgeshistorien. Eller for å sitere baksideteksten: Sprø historie er en historiebok du aldri har sett maken til. Denne norges- og verdenshistorien er stappfull av vitser (blant annet fra verdens eldste vitsebok), fortellinger og mer eller mindre pålitelige fakta. Boka kryr av steinaldermennesker, gamle grekere og romere, vikinger og riddere, oppfinnere og oppdagere og massevis av kjente og ukjente historiske personer. Aldri har historie vært morsommere, men utrolig nok kan du lære noe av denne boka også.

Dette er altså ikke en vitsebok, men en vanlig fortellende historiebok, men med en avdeling relevante vitser i forbindelse med hvert kapittel, som nevnt i baksideteksten blant annet fra verdens eldste bevarte vitsebok, den greske Philogelos (latterelskeren), ca 2500 år gammel. Hva lo de gamle grekere av? Av stort sett de samme vitsepoengene som vi ler av i dag.

Historie er jo et veldig interessant fag, ikke sant, et fag som det bare blir mer og mer av hele tida, i motsetning til for eksempel gymnastikk, som er et fag det bare blir mindre og mindre av for de fleste, etter hvert som åra går. (Apropos gymnastikk, så har jeg en gammel skolekamerat som var så helt elendig i alle fag på skolen. Det eneste faget han var stiv i, var gymnastikk!)

Når boka heter Sprø historie, så er det både fordi det har skjedd ganske mye sprøtt opp gjennom historien, men også fordi jeg forteller om det på en ganske sprø måte. Alt er basert på velkjente fakta, men man kan vel trygt si at jeg tar meg ganske store friheter. For eksempel begynner jeg allerede i førhistorisk tid, med dinosaurene, og jeg tar en tur innom bibelhistorien også. Et utdrag herfra:

Bibelen er en tykk bok som egentlig består av to deler -- en gammel del som kalles Det gamle testamente og en ny del som kalles Det nye testamente (ganske logisk, ikke sant?). Det gamle testamente begynner med hvordan Gud skapte verden. Han begynte på en mandag, og det første han skapte, var lyset. «Bli lys,» sa Gud, og så ble det lys, enda det ikke fantes strøm eller noen ting. Og sånn fortsatte Gud hele resten av uken med å skape alt som skulle være i verden (det ble helt sikkert mye overtidsjobbing). Til slutt skapte han Adam og Eva, som var de første menneskene.
Adam og Eva bodde i en veldig stor og fin hage som het Eden. Denne hagen var full av epletrær, og Gud sa at Adam og Eva kunne spise så mange epler de ville, bare de ikke spiste av et helt spesielt tre som han ville ha for seg selv. Dessuten måtte de passe seg så de ikke snublet i hageslangen.
Adam og Eva hadde det kjempekult i den fine hagen. Det eneste dumme var at de ikke hadde noe å ha på seg, for Gud hadde så mye å gjøre at han ikke hadde fått tid til å skape klesbutikker ennå.
En dag ville Adam absolutt ha et eple fra det ulovlige treet, og fikk Eva til å plukke et til seg. Da ble Gud skikkelig sinna, og det hjalp ikke at Adam prøvde å skylde på Eva og sa at han hadde fått eplet av henne. Enden på visa var at Adam og Eva måtte reise fra Edens hage og finne seg et annet sted å bo. Noen tror at de endte opp på Adamstuen i Oslo, og at alle nordmenn derfor er etterkommere av Adam og Eva.
I Det gamle testamente fortelles det også om en mann som het Noa. Han fikk beskjed av Gud om å samle alle dyr på jorda i en stor båt, Noas ark, for å redde dem fra en oversvømmelse som var så stor at den satte hele jorda under vann. Og Noa gjorde som Gud sa. Han samlet en hunn og en hann av alle dyr som fantes og puttet dem opp i båten. Sjiraffer, spyfluer, meitemark, taskekrabber, gullfisk, løver, makrell i tomat, elefanter, golden retrievere, pungrotter, snutebiller, vortesvin, reker, jordrotter, hybelkaniner, teddybjørner og mange, mange andre. Og så seilte Noa av gårde med alle dyra i Arken, og da var det jo ikke farlig om det ble flom, for de hadde det trygt og godt i båten. Da flommen var over, slapp Noa alle dyra ut av Arken igjen, slik at de kunne fortsette det vanlige livet sitt på land (fiskene slapp han antageligvis i sjøen, hvis han da ikke hadde spist dem underveis).

Siden jeg er av den formening at barn bør lære et minimum av klassisk dannelse, har jeg selvfølgelig egne kapitler både om de gamle grekerne og de gamle romerne. Slik forteller jeg om Romas grunnleggelse:

De to mest kjente barna i Romerriket var Romulus og Remus. De hadde en ulv til dagmamma. Å ha en ulv til dagmamma er egentlig ikke særlig lurt, men det var kanskje vanskelig å finne dagmammaer på den tiden.
En dag Romulus og Remus lekte i sandkassa, bestemte Romulus at de skulle bygge en by. Og så bygde de i vei. Fordi det var Romulus som fant på det med byen, ble byen oppkalt etter ham og fikk navnet Roma. Den ligger der den dag i dag og er hovedstaden i Italia. Vi kan være glade for at det var Romulus som fant på det med byen, for hvis det hadde vært Remus og byen var blitt oppkalt etter ham, hadde den kanskje hett Rema i dag, og det ville jo blitt innmari langt å dra og handle.

I denne boka får man også vite veldig mange nyttige ting, som for eksempel hvem som løp verdens første maratonløp, at det var de gamle romerne som oppfant ostekaka, at det ikke fantes søppelbiler i middelalderen, at den svenske kongen Karl den 12. og soldatene hans nekta å stoppe for tollerne på Svinesund, at hermetikkboksen ble oppfunnet lenge før boksåpneren, upraktisk nok, at Titanic kræsja med verdens største isbit, og at bobletyggegummien ble oppfunnet i 1928.

I månedsskiftet april/mai kommer denne boka til en bokhandel nær deg, samt i Bokklubben Barn.

26. februar 2011

Hverdagslivet tatt på kornet

En av de bøkene jeg har lest i år, og som jeg gjerne skulle sagt noe om, er Orgien, og andre fortellinger av Nina Lykke, en av fjorårets debutbøker. Men siden arbeidsmengden er stor og tiden knapp, jukser jeg litt og lar Bergens Tidendes anmelder si omtrent det jeg selv hadde tenkt å si.


Grufulle hverdager
Spenstig, sarkastisk, solid.

Nina Lykke debuterer med «Orgien, og andre fortellinger», en samling noveller som kan sies å gjøre skam på Olav H. Hauges visdomsord; «det går an å leve i kvardagen og». For er det noe personene i samlingens ni noveller har til felles, så er det at hverdagen virker uutholdelig, og er slett ikke til å leve med.

Denne hverdagens grufullhet viser seg for personer som i stor grad lever et typisk middelklasseliv med alt hva det innebærer. I novellen «Arne» møter vi prototypen på en skilt, desperat femtiåring ikledd hettegenser og med kjæreste på tjueåtte. I «Hytteturen», «Skål for kokken» og «Oppe i isødet» finner vi ulike varianter av misfornøyde damer med et bittert syn på seg selv og omgivelsene som kommer til syne i middagsselskaper, hyttetur med venninner og familiebesøk.

Karakterene får ofte en brå og plutselig innsikt i å være inne i noe uutholdelig, en tilstand Lykke fremstiller på en svært overbevisende måte. Replikkene er gode, karakterene reflekterte, med en dose selvinnsikt som gjør dem sympatiske til tross for sarkasmene de lirer av seg. Ikke alle novellene leder til ytre forandringer, men en og annen historie byr også på handlekraftige karakterer.

I «Langtidssykmelding», møter vi for eksempel Turid, en skilt lærer på godt over femti, med tre tenåringsgutter i huset. Turid flytter hjemmefra og starter et nytt liv i Syden. Foranledningen finner vi i den usedvanlig gode beskrivelsen av en tragikomisk hverdag fylt med snadrende geværsalver fra TV-spill, sko som står stablet alle veier, ørkesløse samtaler med egosentriske tenåringer, og middager (dette symbolet på vellykket familieliv) som fortæres som om ville dyr sitter rundt bordet.

Lykke har i det hele tatt et skarpt blikk for gjenkjennelige situasjoner. De som lever singellivets glade dager kan for eksempel lese novellen «Pang du er død», der det fryktede ordet «desperat» setter i gang en hel rekke av hendelser. «Orgien, og andre fortellinger» er på alle måter en vellykket debutsamling, med spenstig språk, solid komposisjon, som avdekker det grufulle i hverdagen.

GRO JØRSTAD NILSEN

24. februar 2011

Veldig kort leserapport









Goethe, slik jeg så ham på Hamburger Bahnhof i Berlin i forfjor.



Jeg leser Goethes Wilhelm Meisters vandreår for tiden. Og ikke til forkleinelse hverken for den store mester eller for Meister, men dette er noe av det kjedeligste jeg har lest på en stund.

13. februar 2011

Lesere og skrivere




Når man hører til "lesernes sekt", når man utmerker seg som en flittig og oppmerksom leser, så vokser sannsynligheten hos andre for at det kan komme en smule forfatter ut av en. Ti det er som Hamann sier: "Aus Kindern werden Leute, aus Jungfern werden Bräute, aus Lesern werden Schriftsteller."

Søren Kierkegaard

6. februar 2011

Hvordan er det med håndskriften?





DENNE artikkelen i Aftenposten var interessant, synes jeg. Jeg er så gammel at jeg hadde noe som het skjønnskrift på skolen. Da lærte vi pen håndskrift med blekk og gammeldags pennesplitt. Alle pultene hadde et hull i høyre hjørne til blekkhuset, som ble fylt opp fra en stor flaske som læreren hadde i materialskapet. Og så kopierte vi forelegget i skriveboka og skrev og skrev. Det eneste jeg skriver for hånd nå, er handlelapper. Nesten, da. For det er ikke helt sant - jeg gjør også en god del notater både når jeg jobber og ellers, jeg har for eksempel alltid notisbok og blyant på meg. Men det har ofte slått meg at jeg egentlig ikke har noen håndskrift, og at jeg kanskje burde anstrenge meg litt for å få en.





PS Den øverste illustrasjonen fant jeg på nettet, denne har jeg laget selv.

4. februar 2011

Hvem er dette?

"Hans far sendte ham til [...] for å studere juss, men i den første tiden leste han lite, festet og moret seg og skal endog ha duellert. I neste omgang tar han boken fatt og leser feberaktig, ikke bare juss, men alt han kommer over. Han vil bli dikter, og skriver elskovsvers om nettene. Om dagen omgås han de dristigste av datidens intellektuelle, "venstrehegelianerne", og deltar i deres kaféliv. Han sover lite og blir syk. Det kommer til en krise, et vendepunkt - og den unge mannen brenner sine dikt og sine litterære utkast, og bestemmer seg i stedet for å bli [...]."

Og det ble han. Og svært kjent, dessuten. Svært lest også, om enn ikke som dikter. Hvem er det snakk om?

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...