aroundbooks

aroundbooks

16. juli 2013

Se å få lest Ulysses


«The demand that I make of my reader is that he should devote his whole Life to reading my works.»

-- James Joyce, in an interview with Max Eastman in Harper's Magazine; quoted in James Joyce (1959) by Richard Ellmann.















Men er det ikke ... I hvert fall en god etterligning. Opplesing fra Ulysses utenfor Joyce-tower på Bloomsday nå i år. Eget foto.

 Nå ja, det er kanskje et litt drøyt krav å stille. På den annen side er det mange som har et livslangt forhold til Joyce; jeg kan vel selv i all beskjedenhet regne meg blant dem.

For noen dager siden kom Politikens litteraturredaktør med den sterk oppfordring om å benytte sommeren til å lese Ulysses:

«Få dog læst Ulysses, for fanden!«, lyder det kontante, men velmente råd fra Politikens litteraturredaktør, til når hverdagen afløses af sommerferie, solrige dage og masser af tid til afslapning med en god bog. James Joyces modernistiske og meget svært tilgængelige klassiker fra 1920'erne er et hovedværk i verdenslitteraturen, og når man har tid - som i sommermånederne - så bør man kaste sig ud på syntaksens dybe vand og lægge litterær arm med de allertungeste drenge i klassen.»
(Hele uttalelsen finnes på DENNE TV-snutten.)

For det første må jeg jo si at oppfordringen om å lese noe tungt og ikke lett i sommermånedene, er en oppfordring etter mitt hjerte. Hele handlingen i Ulysses foregår jo dessuten i løpet av en sommerdag, nemlig 16. juni. På den annen side synes jeg det er tåpelig å fyre oppunder myten om at Ulysses er så tung og vanskelig tilgjengelig. Det er den faktisk ikke, hvis man gidder å anstrenge seg litt og legger forutinntattheten til side.

En annen utrolig tåpelig ting som Politikens litteraturredaktør kommer med, er å råde leseren til å hoppe over de tre første kapitlene! Makan. Skal man lese Ulysses, så får man lese den i sin helhet. Greit nok at man ikke helt skjønner poenget med de tre første kapitlene, siden de ikke henger sammen med resten, men likevel. De hører faktisk med. Og selve åpningssekvensen er selvsagt en av de virkelig kjente i verdenslitteraturen.

For noen uker siden var jeg i Joyce-tower i Sandycove utenfor Dublin, det selvsamme tårnet hvor  åpningssekvensen i Ulysses utspiller seg. Hva slags opplevelse ville det vært hvis jeg hadde vært ukjent med det første kapitlet?

Men i hovedsak er jeg hjertens enig med litteraturredaktøren. Se å få lest Ulysses, gjerne nå i sommer. Men glem det med den vanskelige tilgjengeligheten, bare les i vei. Og hopp for guds skyld ikke over de tre første kapitlene.



 

 
 
 
 
 
 
 
Bloggeren ved brystvernet på Joyce-Tower, skuende ut over Dublinbukta.
 
 
«Han gikk bort til brystvernet igjen og skuet ut over Dublinbukten, vinden rusket lett i det lyse eikefargede håret hans.
           -   Herregud, sa han lavt. Er ikke havet nettopp hva Algernon kaller det, en stor øm mor? Det snørrgrønne havet. Det pungkrympende havet. Epi oinopa ponton. Å, Dedalus, grekerne! Jeg må lære deg gresk. Du må lese dem på originalspråket. Thalatta! Thalatta! Hun er vår store ømme mor. Kom og se!
Stephen reiste seg og gikk bort til brystvernet. Han lente seg mot kanten og så ned på vannet og over mot postbåten som seilte ut fra havneinnløpet til Kingston.»
 
Fra første kapittel i Ulysses
Oversatt av Olav Angell

 

7 kommentarer:

aariho sa...

Jeg har nettopp skrevet et eller annet sted at jeg må få med meg noen klassikere dette året også. kanskje jeg skal velge Ulysses? Må tenke litt på det. Godt innlegg iallfall.

Tehme Melck sa...

Takk skal du ha. Og jeg synes selvsagt at du absolutt burde gi Ulysses et forsøk.

Cyno Grassator sa...

Jeg hadde tenkt å ta Wergelands Skabelsen, Mennesket og Messias først. Og Ulysses etterpå. Men så var det Homer, da. Han har jo også skrevet noe om Ulysses, eller Odyssevs, som han kaller ham. Og så er det jo så fint vær i år!

Odette de Crécy sa...

Mitt første møte med Ulysses og en av de "aller tungeste drengei klassen", var som svært ung. Den første boken jeg leste på engelsk faktisk,og selv om jeg fullførte, var det minimalt av innholdet jeg forsto. Burde nok prøve meg igjen.

Tehme Melck sa...

Odette: Ikke dårlig, å ha lest Ulysses som første bok på engelsk. Jeg kunne godt tenke meg å lese den på engelsk selv. Men den norske oversettelsen er utmerket.

Kollega'n i Østfold sa...

Selvsagt kan man lese Ulysses som en hvilken som helst annen bok, men uten god sekundærlitteratur er man litt fortapt og bare skraper på overflaten. "The new Bloomsday book" av Harry Blamires kan anbefales som en helt uunnværlig guide gjennom boken. Uten en slik får man ikke med seg stort av alt det underliggende.

Tehme Melck sa...

Ja, man kan lese Ulysses som en hvilken som helst annen bok. Men litt bakgrunnskunnskap skader ikke. Det gjelder å finne en balanse. Det gagner ikke leseopplevelsen å betrakte verket som en gåte som skal løses, men i den grad bakgrunnskunnskapen kan øke lesegleden og utbyttet, er det bra. Jeg anskaffet meg en del sekundærlitteratur da jeg leste Ulysses, blant annet boka du nevner. Det er ikke så dumt å oppleve Bloomsday heller.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...