11. november 2013

Om denne bloggen


En hylle på kontoret.
De første innleggene i denne bloggen ble postet 24. oktober 2006. Siden bloggen dermed har litt over syv år på baken, kan jeg vel kalle meg en veteran som bokblogger. Neppe noen av dagens lesere har fulgt meg hele tiden, men takk til de trofaste leserne jeg har. Kanskje mest for nyere lesere har jeg gjort meg noen tanker om bokblogging generelt og om denne bloggen spesielt.
Å si at dette er en bokblogg, eller en blogg om bøker, er nok litt upresist. Det ville kanskje være riktigere å kalle det en leseblogg. For det er lesing denne bloggen handler om - nærmere bestemt min lesing og mitt forhold til bøker. Jeg leker med andre ord ikke anmelder, slik mange bokbloggere gjør, så denne bloggen fungerer bare i liten grad som «forbrukerveiledning» til det som kommer av nye bøker til enhver tid.
Det betyr ikke at jeg ikke leser nyere litteratur, bare se på leselistene i venstre marg. Men for det første leser jeg ikke bestselgerlitteratur og krim (med ett unntak, nemlig Jørn Lier Horst), jeg leser i det hele tatt ikke det som «alle» leser. Pluss at jeg har inntrykk av at jeg leser mer av de gamle klassikerne, det man kan kalle kanonisk litteratur, enn mange andre bokbloggere. For eksempel leser jeg nå På sporet av den tapte tid av Marcel Proust.

Mitt valg av hva jeg leser er dels bevisst, dels avgjøres det av bøker som «kommer til meg», dvs som velges av underbevisstheten. I en annonse for bøker nylig så jeg formuleringen «må leses», men bøker som markedsføres på den måten, holder jeg meg i hvert fall langt unna. Jeg «må» ikke lese noe som helst, men når jeg har lest en del både eldre og nyere klassikere de seneste årene, er det fordi jeg mener det hører til allmenndannelsen å ha lest dem -- men også fordi de gir de helt store leseropplevelsene. På sporet av den tapte tid er ett eksempel. Ulysses, Krig og fred, Anna Karenina,  Brødrene Karamasov, Forbrytelse og straff og Madame Bovary er ytterligere eksempler.
Bak det hele ligger min leselyst, mitt lystbetonte forhold til bøker, som jeg har hatt hele mitt liv. Jeg har også samlet på bøker hele mitt liv, noe huset mitt bærer preg av. Og jeg samler fortsatt. Jeg er så heldig at jeg lever av og med bøker, siden jeg ikke bare er boksamler og leser, men også barnebokforfatter og oversetter.

Men jeg er ingen faglitterat - som leser tilhører jeg amatør- og lystlesernes rekker. Og det er altså min lesing og mitt forhold til bøker denne bloggen handler om, i all sin enkelhet. Og hvis noen har lyst til å følge med på det, er de hjertelig velkommen.

6 kommentarer:

torbjørn hauken sa...

Du inntar en høyst sympatisk posisjon til bloggingen som jeg har stor sans for!

Bondestudenten sa...

Fin oppsummering. Det er nettopp fordi bloggen din skiller seg ut fra en del andre som gjør at jeg følger den. Det er nok din blogg jeg besøker oftest. Jeg må legge til at jeg er imponert over at du "snart" er gjennom På sporet av den tapte tid.

Jørn Roeim sa...

TH: Hyggelig å høre.
Bondestudenten: Takk for hyggelig kommentar. Jeg er nesten imponert selv også, over at jeg har holdt koken med På sporet av den tapte tid. Det er så absolutt hva jeg kaller et leseprosjekt, man må gå inn i det og gi seg over til det og bestemme seg for å lese det ferdig. Da gir det utrolig mye, til tross for de kjedelige partiene. Og tenk så morsomt det vil bli å kunne si at man har lest det!

gamle ugle sa...

Bloggen din har et særpreg som jeg liker.

Kan føye til at jeg er blant dem som har lest Marcel Proust. De kom ut i norsk oversettelse over en periode på ca 10 år, fra midten på 80-tallet. Jeg brukte ca samme tid på dem, leste andre bøker innimellom.

Det er spennende å lese det du skriver om verket. Jeg opplevde det som variert, til tider oppslukende, kanskje særlig språklig sett, til tider kjedsommelig. Men såpass stimulerende at jeg aldri tenkte på å avbryte.

Av de bøkene du nevner i denne teksten har jeg ennå Joyce til gode. Den står i hylla og venter.


Hege sa...

Hvorfor akkurat Jørn Lier Horst?

Jørn Roeim sa...

gamle ugle: Takk for kommentar.
Hege: Fordi jeg kjenner ham og han av og til hjelper meg med terminologien når jeg oversetter krim, syntes jeg i begynnelsen at jeg av ren høflighet burde kjenne bøkene hans. Men lesingen er blitt lystbetont - jeg liker personene hans, jeg liker den realistiske skildringen av en kriminaletterforskers hverdag, og handlingen foregår i et landskap jeg kjenner godt, Brunlanes i Larvik, et nærliggende sommerparadis for meg og mange andre grenlendere.