aroundbooks

aroundbooks

14. august 2014

Bøker som minner

HER, på den utmerkede nettsiden Bookriot, er en interessant artikkel om bøker som minner. Jeg ser det som et innlegg i debatten om papir kontra skjerm. Jeg har selv aldri lest en bok på skjerm, og ser det heller ikke som sannsynlig at jeg kommer til å gjøre det i overskuelig fremtid. Dermed har jeg tilkjennegitt et standpunkt. Jeg er likevel ikke fremmed for tanken om et både-og fremfor et enten-eller. Men for meg, og det er vel kanskje generasjonsrelatert, er bøker først og fremst fysiske gjenstander. For eksempel betyr det mye for meg å ha oldefars bibliotek i hylla, nærmere omtalt i DETTE innlegget. Det er bøker som sier noe om oldefars liv og virke og sosiale posisjon, de forteller noe om datidens kunnskapsnivå og aktuelle spørsmål, og ikke minst forteller de private skinnbindene noe om datidens forhold til bøker. Og så er de familiehistorie, selvsagt. En direkte, fysisk tilknytning til tidligere generasjoner. Oldefar har holdt i disse bøkene. Hans etterkommere har holdt i dem. En stor del av min kunnskap om ham kommer gjennom disse bøkene.
Nå fantes det selvsagt ikke digitale bøker på den tiden, men det gjør det nå. Vil noen av mine oldebarn se med glede på mine nedarvede bøker i hylla? Vil noen av mine oldebarn ha sin tipp-tipp-oldefars (ble det riktig antall tipper?) i hylla? Vil de overhodet ha bokhyller?
Jeg trenger ikke gå så langt tilbake som til oldefar, eller de mellomliggende generasjoner, som jeg selvsagt også har bøker etter (det forekommer ikke skilsmisser i min familie, ikke i tidligere generasjoner og ikke i min generasjon. Min egen boksamling, som trolig teller et sted mellom 6- og 8000 bøker, er aldri blitt splittet, men har fulgt med på hvert eneste flyttelass, og økt jevnt og trutt gjennom arv og kjøp. Den spenner fra barndommens bøker til boka som kom i posten i dag. Den representerer min egen historie. Faser, interesseområder, litterære preferanser. Bøker jeg kjøpte der og der, bøker jeg fikk av den og den, bøker jeg leste et spesielt sted, ved en spesiell anledning, etc. Bøker som representerer høydepunkter i min lesehistorie, bøker som egentlig er nokså likegyldige for meg. Alle er de til stede på mer enn en måte, som fysiske gjenstander, som minner, som leseopplevelser. Digitale bøker kan ikke konkurrere med det. Samlegleden, den taktile så vel som indre nytelsen ved å holde en bok i hånden. Kjenne alle aspekter ved en bok.
Og ikke minst - være herre over lesingen, ikke være avhengig av et batteri. Bare det!
Så ble visst dette en forsvarstale for papiret likevel.
Et lite poeng til slutt: Det forholdet til bøker som jeg beskriver her, forutsetter nok et ekte samlerinstinkt.

2 kommentarer:

HL sa...

Jeg var enig med deg, helt til jeg fikk Kindle. Nå er det både bøker på Kindle og papir som gjelder. Men ipaden kan jeg ikke lese på, det blir "feil". Det kjennes ikke ut som bok da. Men kindle var utrolig praktisk og så likt papir man kan komme i paperwhite 6 tommer- versjonen. Jeg kan også bli flinkere i engelsk med den fordi det er så lett å slå opp ord mens man leser.

Tehme Melck sa...

Takk for kommentaren. Som sagt er jeg på gli mot et både-og. Merker meg anbefalingen av Kindle.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...