aroundbooks

aroundbooks

22. januar 2016

Sjokkerende mangler



Fullt så galt er det heldigvis ikke med meg. Phillipps ambisjon er da også en umulighet i dag. Og jeg vil heller snakke om samleglede fremfor å bruke ord som mani eller besettelse. Men jeg er stadig på jakt etter noe.

Min store boksamling er et resultat av et liv med leseglede. Jeg samler ikke på førsteutgaver og antikvaria. Men som en slags rød tråd når det gjelder skjønnlitteraturen, har jeg prøvde å samle på hovedverk og kanonisk litteratur, og jeg må vel kunne påberope meg å ha ganske mye. Likevel gjør jeg rett som det er sjokkerende oppdagelser angående hva jeg ikke har. I oversettelsen jeg arbeider med nå, en historisk roman fra 1400-tallets England, skulle jeg bruke et sitat fra Canterburyfortellingene. Når vi oversettere støter på et sitat i en oversettelse, er det kutyme å hente det fra en eksisterende norsk oversettelse fordi det er slik norske lesere er vant til å se det, pluss at det kan være litt kinkig å oversette bare noen linjer fra et helt verk. Det gjelder ikke minst hvis det er vers. Men før jeg rakk å se etter i hylla, hadde en snikende mistanke meldt seg. Hadde jeg Canterburyfortellingene? Jeg har ikke alt i hodet, men en viss oversikt har jeg jo. Og ganske riktig; jeg hadde den ikke. Altså måtte jeg på biblioteket. Den finnes i to oversettelser til norsk; jeg var ikke helt fornøyd med den ene, men syntes den andre var bedre.
I går kveld tok jeg en titt i hylla for å se etter noe å lese. Jo da, jeg holder på med Juvikfolke, men nær tusen sider på hardbarka trønderdialekt tar sin tid, så jeg må ha noe ved siden av. Jeg kom til å kikke på tyskhylla, nærmere bestemt på Thomas Mann. Og så oppdaget jeg at jeg ikke har Trolldomsfjellet.
Ja, ja, Jeg holder på å sette opp en liste over disse og andre mangler, og ser frem til at Halfdans Bokhus i Drangedal åpner igjen i februar.

3 kommentarer:

Tussikatt sa...

Hei, så hyggelig at du er tilbake og blogger igjen. :) Var innom og sjekka et par ganger da du var borte. Og ja, å samle på bøker og filmer er herlig. Gode fortellinger og tanker umiddelbart tilgjengelig, gjerne koblet med lekker innpakning. Det blir ikke bedre enn det.

Jeg har en ganske annen litterær smak enn deg, - jeg har f.eks aldri klart å fullføre noen av klassikerne, bortsett fra Frankenstein som jeg tvang meg gjennom selv om den er kort. Lange bøker med uendelige setninger som tilsynelatende aldri kommer til poenget gir meg lyst til å rive meg i håret. (Stolthet og fordom liker jeg faktisk så langt. Leste 30s for et års tid siden så det er vel på tide å fortsette snart. Spøk til alvor: utrolig gode observasjoner av mennesker fra Austens side og jeg har som mål å fullføre lesingen.).
De siste årene merker jeg at lesekreftene blir dratt mer mot humor og verk med temaer jeg er spesielt interessert i (Japan, reiseskildringer, psykisk sykdom, samfunnsproblemer etc.) Det er i grunn litt trist at voksenromanene ikke gir noe plass til humor med mindre det er chicklit e.l. Hvorfor skal alt være så dønn alvorlig? Young adult-litteratur har litt for alle, tror jeg. Nå ble jeg nysgjerrig - har du lest noe av John Green eller Nick Hornby? Jeg forstår det sånn at du foretrekker litt smalere, uoppdaget litteratur heller enn bestselgere? :)

Uansett; velkommen tilbake, din blogg er en av en håndfull private litteraturblogger jeg faktisk følger.
Ha en fin helg. ^^

Tehme Melck sa...

Takk for en hyggelig kommentar! Vi mennesker er forskjellige, det viser seg vel i alt her i livet, selvsagt også i hva vi leser. Jeg elsker skjønnlitteraturen som du sikkert skjønner, men jeg leser selvsagt en del annet også, som jeg ikke skriver om her. Hvis du ikke liker lange setninger, må du ikke prøve deg på Proust. Jeg er enig med deg i at det er lite humor i litteraturen, det er ikke lett å skrive morsomt. Min favoritt i så måte er klassikeren "Tre mann i en båt" av Jerome K. Jerome, men da jeg skrev om den her, erfarte jeg at slett ikke alle deler min oppfatning av den. En helt ny norsk roman jeg nettopp leste, som også var veldig morsom, var "Torget" av Victoria Durnak. Det handler om en ung dame med et spesielt forhold til "torget" på Finn.no.
John Green og Nick Hornby kjenner jeg bare navnene på, men jeg skal ta en titt på dem.

Tussikatt sa...

Tre mann i en båt er lagret i Deichmanske-huskelisten, Torget likeså. Jeg henger en del på Torget selv, så det høres ut som artig lesning. :) Og jeg ser den, det er langt fra alle som mestrer humor i skrivingen, - men jeg er veldig glad for at noen får det til. I John Greens bok The fault in our stars klarer han å balansere humor og alvor på en utrolig god måte. Jeg finner det alltid imponerende når bøker om vonde temaer - i dette tilfellet kreft - får meg til å humre når jeg ser tilbake på dem.
Og en forfatter som skriver journalistisk litteratur som er underholdende er Jon Ronson. The Psychopath test anbefaler jeg spesielt.
Og nå skal jeg forsvinne før jeg fyller opp kommentarfeltet ditt med altfor mange navn. :)

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...