aroundbooks

aroundbooks

20. mars 2016

Litterære Gaustatopper



I innlegget nedenfor kommer jeg med to utsagn som jeg skal gå nærmere inn på. Det er 1) «Jeg leser Trolldomsfjellet for tiden og blir ikke ferdig med det første.» og 2) «Den gode, ekte litteraturen krever mer av leseren – men gir også mer.»
Å lese Thomas Manns Trolldomsfjellet inngår i mitt «kanon-prosjekt» - det vil si å lese de store, viktige verkene i verdenslitteraturen og for den del også i norsk litteratur. Jeg betrakter det som en del av allmenndannelsen.
Når jeg sier at jeg ikke blir ferdig med Trolldomsfjellet med det første, handler det ikke bare om at boka er tykk, men også at jeg sliter litt. Mann skriver omstendelig, og jeg er nå i en fase hvor jeg må tvinge meg selv til å lese videre. Dermed er jeg inne på det andre utsagnet, nemlig at god litteratur krever noe av leseren. Nå kunne jeg sagt noe om hvorvidt man kan tillate seg å gi opp en bok, dvs. ikke lese den ferdig – jeg har vært inne på tanken under lesingen av Trolldomsfjellet – men det blir ikke aktuelt (mer om akkurat den problematikken en annen gang).
Så kan man spørre: Er det noe morsomt å lese når man må tvinge seg til å lese videre? Vel, for det første – hvem har sagt at lesing først og fremst skal være morsomt? Sakens kjerne er jo denne – hvis jeg skal ha lest Trolldomsfjellet, så må jeg gjøre det som er nødvendig for å oppnå det, nemlig lese verket. Og mitt mål er klinkende klart: Jeg vil ha lest Trolldomsfjellet. Slik jeg tidligere ville ha lest Ulysses. Og På sporet av den tapte tid. Og Juvikfolke.
Det blir litt som å gå til Gaustatoppen eller gå Besseggen – et jævla slit, men du verden så deilig det er å ha gjort det.
Du verden så deilig det er å ha lest dem når man diskuterer På sporet av den tapte tid eller Ulysses eller andre kjente verker med folk som mener noe om dem uten å ha lest dem. Da stiller man liksom med et overtak.
Men hovedpoenget er jo ikke å dupere folk i diskusjoner. Hovedpoenget er at leseopplevelsen og utbyttet man sitter igjen med etter lesingen, står i proporsjonalt forhold til anstrengelsen ved å lese verket. Eller sagt på en annen måte: For å kunne hente noe ut av verket, må man yte noe selv. Å bestige en fjelltopp er et slit, men formodentlig også en storslått naturopplevelse og en personlig bragd som gjør godt for både kropp og sinn. Tilsvarende er det også å lese de store verkene i verdenslitteraturen.

Ingen kommentarer:

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...