aroundbooks

aroundbooks

26. juli 2016

Bilder i hodet

Jeg regner med at de fleste som leser, har det som jeg - man danner bilder i hodet av personene man leser om. Hvis man ser en filmatisering, er den noen ganger "riktig", andre ganger  feil i forhold til de bildene man selv har dannet. Jeg kan nesten bli irritert noen ganger når jeg føler at en filmskaper har bommet på personene, for det er jo min oppfatning som er den riktige, ikke sant? Eller er det ikke noe riktig eller galt i en slik sammenheng? Forfatteren gir ofte gode beskrivelser av personene, men bildene må vi danne selv. Og de bildene vi danner som leser, er kanskje verken mer eller mindre riktige enn dem som en filmskaper velger å fremstille. Det er bare to ulike tokninger. Men hvis en filmskapers tolkning ikke er den rette sett med mine øyne, holder jeg fast ved min egen. Det er den som gjelder for meg.

1 kommentar:

gamle ugle sa...

Jeg foretrekker å lage egne bilder når jeg leser, det er noe av vitsen med lesning, synes jeg. Å lese en bok rett etter å ha sett den filmatisert er svært forstyrrende, unngår helst det.
Noen ganger er mine egenproduserte bilder under lesning så sterke at jeg lurer på om jeg har sett boken filmatisert.

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...