27. oktober 2016

My Strange Friend Marcel Proust

My Strange Friend Marcel Proust: Marcel Proust in Cabourg, 1896.Next month, City Lights will publish Lost Profiles: Memoirs of Cubism, Dada, and Surrealism, a series of reminiscences and miniportraits of modernist writers and artists—Blaise Cendrars, James Joyce, Pierre Reverdy, and others—by Philippe Soupault, a Dadaist who, with André Breton, wrote Les Champs magnétique in 1919, kicking off the Surrealist movement. Soupault’s sketches... Read More » (lenken i begynnelsen av dette sitatet).

Som noen av denne bloggens følgere kanskje vil huske, leste jeg På sporet av den tapte tid for tre år siden, i 2013. Denne sommeren tilbrakte jeg også en natt på Grand Hotel Cabourg ved den franske kanalkysten, som er en viktig lokalitet i verket.
Proust og jeg i lobbyen på Grand Hotel Cabourg.
Utsikt fra hotellrommet. Prousts utsikt ...


23. oktober 2016

På sykkeltur i skogen, eller dagens Musil

"Dristigheten ved lange ekspedisjoner på sykkel og til fots var noe han hadde opplevd samme dags morgen. Igjen svingte det i pikekjoler, som i disse årene for første gang djervt hadde blottet ankelen og latt bremmen av hvite underskjørter bruse i den nye sportslige bevegelse. At Walter den gang trodde mange ting mellom ham og Clarisse 'ikke var som de skulle', hadde vel vært en meget forskjønnende formulering, for på disse vårlige sykkelturer i deres forlovelsesår var strengt tatt alt skjedd som overhodet kan skje uten at en ung pike direkte opphører å være jomfru."

Fra Robert Musil: Mannen uten egenskaper
Oversatt av Ole Michael Selberg

17. oktober 2016

Det finnes ikke én rett tolkning av litteratur



Interessant artikkel om hvordan litteratur skal tolkes. Mange har lett for å oppfatte et litterært verk nærmest som en ligning som skal løses, men DENNE artikkelen sier noe annet. (Illustrasjon til dette innlegget: Norman Rockwell.)


Dagens sitat

Jeg hører til dem som leser med blyant i hånd og setter små kryss her og der ved formuleringer og passasjer jeg synes er bemerkelsesverdige på en eller annen måte. Det kan være ord og uttrykk jeg kan bruke som oversetter, men mest er det at noe er usedvanlig godt skildret, og ikke minst er det sitater, det vil si formuleringer med en aforistisk kvalitet. Det er ikke for ingenting at jeg har redigert mange sitatbøker.
Her er gårsdagens lille lesefrukt, fra 3. bind av Robert Musils Mannen uten egenskaper.

Enhver er tilbøyelig til å mene om seg selv at han umulig kan gjøre noe ondt siden han jo er et godt menneske!
Robert Musil


Robert Musil, tegnet av David Levine
 

16. oktober 2016

Årets nobelpris

"Hvem får årets nobelpris i litteratur? Det spekulerer man selvsagt på, i år som alle andre år. Bob Dylan og Murakami er det bare å glemme, uansett hvor populære de er," skrev jeg så kjekt noen dager før tildelingen. Så feil kan man altså ta.
     Min kulturelle og litterære smak er så sær at den utypisk for min generasjon overhodet ikke innbefatter amerikansk pop og rock, og således heller ikke Bob Dylan. Min første reaksjon på nobelpristildelingen var da også sjokk og vantro. Men reaksjonene på tildelingen, og de få smakebitene jeg nå har lest av Dylan (dels i norsk oversettelse), har gitt meg forståelse for at dette er stor litteratur i manges øyne. Det blir for enkelt å blåse foraktelig og si at tildelingen er et knefall for populismen. Disse amerikanske sangtekstene kommer aldri til å bli min kopp te, men jeg godtar at svært mange ser det annerledes, og jeg har sans for at Svenska Akademien, i år som i fjor, utvider sitt (og vårt) syn på hva som er høyverdig litteratur. Man kan ikke bedømme godt/dårlig ut fra sin egen subjektive smak.

13. oktober 2016

Jon Fosse

Det er i dag det skjer, det er i dag det blir kunngjort hvem som får nobelprisen i litteratur. Som en kollega av meg ganske riktig påpekte nylig, er nobelprisen ikke noe man "vinner". Det er ingen konkurranse. Man blir tildelt den. Når jeg poster disse bildene fra Jon Fosses Poesiar etter Henrik Wergeland, er det av flere grunner. Jon Fosse er jo en opplagt kandidat til prisen, det hadde vært fantastisk morsomt om han fikk den. Så kanskje jeg er litt fremsynt?
Og så en helt annen ting - da forlagene oppdaget bokbloggene som en arena for markedsføring, ble jeg veldig begeistret over at det gikk an å få bøker gratis. Jeg fikk meg noen fine bøker på den måten, blant annet fikk jeg Péter Nádas' fantastiske verk Parallelle historier. Denne ungarske forfatteren nevnes for øvrig også i nobelprissammenheng.
Men jeg ble aldri noen stor avtager av bøker på denne måten, fordi denne bloggen primært handler om min egen lesing, jeg leker ikke anmelder, dessuten er jeg vel mer interessert i verdenslitteraturen, det jeg kaller kanonisk lesing, enn av alt det nye som kommer ut. Derfor sluttet jeg ganske snart å ta imot gratis bøker. Men med ett unntak - hver år får jeg tilsendt kataloger fra Samlaget, med en hyggelig beskjed om at jeg kan velge x antall bøker og skrive om dem eller la være. Dette tilbudet benytter jeg meg av fordi det dermed ikke føles forpliktende å motta disse bøkene, men også fordi Samlaget har en smakfull og kvalitetsbevisst litterær profil.
Jon Fosses poesiar etter Henrik Wergeland var en av bøkene jeg fikk i fjor, og maken til nydelig bok. Jeg må innrømme at jeg aldri har klart å lese Wergeland, så jeg vet ikke hva som er Wergeland og hva som er Fosse. Det vet visst ikke Fosse heller. Men det spiller ingen rolle - dette er rent poetisk gull. Og så krysser jeg fingrene for Fosse i dag!


10. oktober 2016

Hvem får nobelprisen?

Hvem får årets nobelpris i litteratur? Det spekulerer man selvsagt på, i år som alle andre år. Bob Dylan og Murakami er det bare å glemme, uansett hvor populære de er. Murakami skriver underholdningslitteratur, for den den som ikke har oppdaget det, og har ingenting i nobelsammenheng å gjøre. Man blir ikke nobelprisvinner ved å prøve å smiske seg inn hos vestlige (semi)intellektuelle med en så spekulativ tittel som Kafka på stranden.
Norge har faktisk to mulige kandidater, Dag Solstad og Jon Fosse. Det hadde vært fantastisk morsomt om en av dem hadde fått prisen. Men det er mange om beinet her. Min favoritt er ungareren Péter Nádas. HER er en interessant artikkel om temaet.

6. oktober 2016

Leserapport

Mange kjenner seg nok igjen i dette. Men er det et problem, egentlig? Det er da absolutt mulig å forholde seg til flere bøker på en gang- jeg vil tro at de fleste lesende mennesker, i likhet med meg, gjør nettopp det. Det jeg skriver om i denne bloggen, er skjønnlitteraturen jeg leser. Men jeg forholder meg til, dvs. blar i, kikker i, leser i, mange andre bøker hele tiden. Den siste uken har jeg for eksempel lest en god del i den tyske boka jeg kjøpte da jeg var i Berlin nylig (omtalt tre innlegg nedenfor), pluss en annen jeg fant i leiligheten i Berlin - Norsk Oversetterforenings leilighet, som har et rikholdig utvalg av oversatt skjønnlitteratur - nemlig Friedrich Schlegels Lucinde, oversatt av nestoren blant norske tyskoversettere, Sverre Dahl, en oversettelse som innbrakte ham Goethe-medaljen. Den fikk jeg bare lest noen smakebiter av, men det er en bok jeg kommer til å anskaffe for å lese i sin helhet. 
Men nå er jeg hjemme hos Mannen uten egenskaper igjen og går i gang med bind 3 (av fire) for alvor. Jeg hadde ikke boka med meg på reise. Jeg håper å bli ferdig med hele verket før jul. Time will show.
Men ved siden av skjønnlitteraturen, det jeg kanskje kan kalle den egentlig lesingen, forholder jeg meg jo til mange andre bøker i kategorien sakprosa. I går ble jeg for eksempel oppmerksom på en bok jeg må se nærmere på, nemlig Peter Longerichs bok Tyskerne og jødene, med originaltittel Davon haben wir nichts gewusst - direkte oversatt Det visste vi ikke noe om. Et tema som interesserer meg. Den boka kommer jeg til å anskaffe. 

1. oktober 2016

Lesehøst

Selv om dagene kan være varme og fine, blir kveldene lengre og lengre og mørkere og mørkere. Man kan tillate seg å fyre i peisen nå, og siden man ikke lenger kan jobbe i hagen utover kvelden eller ta en kveldstur på stranda, er jo lesing et ypperlig alternativ. Det er det selvsagt i en viss forstand alltid, men jeg er enig i teksten på denne gamle amerikanske bibliotekplakaten (som jeg har en replika av på kontoret mitt): October - A good time to Read!

Juleroser

"Juleroser" fra Samlaget, det vakreste juleheftet man kan tenke seg. Et litterært julehefte med bidrag frå nokre av dei fremste...