13. oktober 2016

Jon Fosse

Det er i dag det skjer, det er i dag det blir kunngjort hvem som får nobelprisen i litteratur. Som en kollega av meg ganske riktig påpekte nylig, er nobelprisen ikke noe man "vinner". Det er ingen konkurranse. Man blir tildelt den. Når jeg poster disse bildene fra Jon Fosses Poesiar etter Henrik Wergeland, er det av flere grunner. Jon Fosse er jo en opplagt kandidat til prisen, det hadde vært fantastisk morsomt om han fikk den. Så kanskje jeg er litt fremsynt?
Og så en helt annen ting - da forlagene oppdaget bokbloggene som en arena for markedsføring, ble jeg veldig begeistret over at det gikk an å få bøker gratis. Jeg fikk meg noen fine bøker på den måten, blant annet fikk jeg Péter Nádas' fantastiske verk Parallelle historier. Denne ungarske forfatteren nevnes for øvrig også i nobelprissammenheng.
Men jeg ble aldri noen stor avtager av bøker på denne måten, fordi denne bloggen primært handler om min egen lesing, jeg leker ikke anmelder, dessuten er jeg vel mer interessert i verdenslitteraturen, det jeg kaller kanonisk lesing, enn av alt det nye som kommer ut. Derfor sluttet jeg ganske snart å ta imot gratis bøker. Men med ett unntak - hver år får jeg tilsendt kataloger fra Samlaget, med en hyggelig beskjed om at jeg kan velge x antall bøker og skrive om dem eller la være. Dette tilbudet benytter jeg meg av fordi det dermed ikke føles forpliktende å motta disse bøkene, men også fordi Samlaget har en smakfull og kvalitetsbevisst litterær profil.
Jon Fosses poesiar etter Henrik Wergeland var en av bøkene jeg fikk i fjor, og maken til nydelig bok. Jeg må innrømme at jeg aldri har klart å lese Wergeland, så jeg vet ikke hva som er Wergeland og hva som er Fosse. Det vet visst ikke Fosse heller. Men det spiller ingen rolle - dette er rent poetisk gull. Og så krysser jeg fingrene for Fosse i dag!


1 kommentar:

aariho sa...

Ja, det hadde vært fint om Fosse fikk tildelt prisen! Apropos bøker fra forlaga. Jeg blogger mest for min egen del, som en slags dagbok over hva jeg leser. (Leser så mye, at jeg glemmer både tittel og forfatter, rett som det er.) Men jeg tar gjerne imot bøker jeg har lyst til å lese, og skriver min egen lille subjektive omtale, ingen anmeldelse. Og når vi i bokklubben jeg er medlem av diskuterer bøker, har jeg alltid mulighet til å slå opp i bloggen, om jeg ikke husker hva jeg mente om den.