Det slår meg stadig, hvor vakre kunstnere er. Både som personligheter, og av utseende. For eksempel litteraturfolk. For eksempel kvinnelige litteraturfolk. Hva er det med bokstavene som gjør slik? Enten de er bokselgere, bokskrivere, eller bokutlånere. De kan ha tykke briller, grå og stramme skjørt, stramme ansikter, stramme munner. Leppene er likevel røde, alltid. Som duften av bokstøv er det. Mellom etasjene og hyllene i bibilioteket, eller i bohandelen. Eller i sengen om kvelden, av selve boken. Og støvet av drømmene, de få gangene man husker dem. Noen sier vi er laget av stjernestøv. Også vi, som bare leser. For er ikke også vi vakre, når vi går inn i bøkene, tekstene, filmene, skulpturene? Eller maleriene, der vi ligger nakne på en divan? Og spiser druer?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar