aroundbooks

aroundbooks

12. mai 2017

Leserapport

Nylig leste jeg Havboka av Morten A. Strøksnes, jfr. innlegg 17. april. Alt denne boka har fått av begeistrede omtaler og priser er vel fortjent. En spennende og personlig historie spekket med vitenskapelige fakta, fortalt med et briljant, konsist språk. En lesefest fra ende til annen. Men etterpå har man ikke bare hatt en stor leseopplevelse, man er også blitt mye kunnskap rikere, og det på en måte som vitenskapelige artikler og bøker ikke ville formidlet like effektivt. Man blir veldig bevisst på hvor viktig det er å bevare havet.
Etterpå visste jeg ikke hva jeg skulle lese. Det forundrer meg like mye hver gang at jeg, med en så stor boksamling og rimelig orientert om hva som rører seg i det litterære landskap, ikke klarer å finne noe å lese. Men som jeg ofte har omtalt her i bloggen, bruker jeg da metoden med å la bøkene "komme til meg" i stedet for at jeg skal prøve å finne dem. Det kan være å titte i hylla for nye bøker på biblioteket, eller vandre langs mine egne hyller. Det fungerte denne gangen også, selv om det tok noen dager. På husmannsplassen min i skogen har jeg etter hvert bygd opp en boksamling som er ganske annerledes enn den jeg har i huset i byen. Mye mindre, selvsagt, men først og fremst annerledes. De fleste bøkene kommer fra Halfdans Bokhus en halv kilometer unna i bygda Kjosen i Drangedal kommune, der husmannsplassen ligger. Halfdans Bokhus er Norges største bruktbokhandel med ca hundre tusen bøker omhyggelig ordnet og til loppemarkedpriser. Det er nesten for godt til å være sant, det er ikke noe rart at antikvarbokhandlerne fra bokbyen Tvedestrand, relativvt kort vei unna, valfarter hit og kjøper kassevis med bøker som øker sterkt i pris på veien til deres egne butikker.
Men en kveld på husmannsplassen tok jeg altså en titt i egne hyller for å se om jeg kunne finne noe. Og da kom en bok "til meg", nemlig en Lanterne-utgave (pocket fra 1968) med tre skuespill av Bertolt Brecht; Tolvskillingsoperaen (oversatt av Jens Bjørneboe), Det gode menneske fra Sezuan (oversatt av Inger Hagerup) og Mor Courage (oversatt av Ole Grepp). Fra før har jeg bare en samling av Brechts dikt, tror jeg, jeg har i hvert fall aldri lest noen av skuespillene hans, og heller ikke sett dem (jeg går aldri på teater), enda så kjente de er. Men det var da jeg leste Shakespeares Kong Lear tidligere i år jeg fant ut at det egentlig er helt OK å lese skuespill. Kanskje det kan bli Ibsen etter hvert også? Nå nyter jeg i hvert fall å lese Brecht. Det passer dessuten fint inn i min overordnede plan om å lese kanonisk litteratur. Jeg har fortsatt mange huller å tette i min lesing av verdenslitteraturen.

Ingen kommentarer:

Kanskje du også liker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...