Joyce og Skien

Er det virkelig noen forbindelse mellom James Joyce og Skien? Det spørs hvordan man ser det. Man kan jo selvfølgelig si at det er en syltynn forbindelse i og med at Ibsen lenge var Joyces store litterære forbilde. Joyce kalte ham sin «mester», og blant hans første seriøse litterære arbeider var en anmeldelse av Ibsens Når vi døde vågner, publisert i Fortnightly Review. Han holdt også et foredrag om Ibsen i studentersamfunnet i Dublin. Joyce lærte seg til og med norsk for å kunne lese Ibsen på originalspråket (det er brokker av norsk i Ulysses). Ibsens oversetter, William Archer, sendte Joyces anmeldelse av Når vi døde vågner til Ibsen, og svaret fra Ibsen lød: «Jeg har også læst -- eller stavet mig igennem en anmeldelse av Mr. James Joyce i ’Fortnightly Review’, som er meget velvillig og som jeg ret skulde have lyst til at takke forfatteren for dersom jeg blot var sproget mægtig.» Archer skrev dette av i et brev til Joyce, og fikk følgende svar: «Jeg er en ung irlender, atten år gammel, og Ibsens ord skal jeg ta var på i mitt hjerte hele livet.» Senere skrev Joyce et langt brev til Ibsen på norsk.

Men det var faktisk ikke Joyce og Ibsen jeg tenkte på, men Joyce og en annen skiensmann, nemlig Arild Batzer. Ung litterat og politisk aktivist fra Skien, militærnekteren som rømte til Danmark og ble Skiens store sønn i vårt sørlige naboland. Og hele livet har det dreid seg om bøker. Les om Batzer her: http://batzer.dk/VisArtikel.asp?ArtId=210

Hva så med Batzer og Joyce? Jo, det viser seg at Batzer har redigert og utgitt Den foreløbige James Joyce encyklopædi, som nettopp har Brøndums Encyklopædi som forbilde (se posten under). Jeg har nå bestilt denne boken fra et dansk antikvariat. Les om Den foreløbige James Joyce encyklopædi her

http://www.batzer.dk/PrintBog.asp?Bogid=21

Før Batzer gjorde danske av seg, rakk han å gjøre seg bemerket først med en samling gatedikt, utgitt av Folkereisning mot krig i 1968, deretter oversettelser av Rainer Maria Rilkes Brev til en ung dikter (Dreyers kulturbibliotek 1969) og Hans Magnus Enzensbergers Politikk og forbrytelse (Pax 1970).