Bjørnebok og Speilenes bok

Blogglisten min redigeres kontinuerlig. Passive blogger fjernes, og jeg orienterer meg mer og mer vekk fra personlige bokblogger. Men i dag har jeg tilføyd nettopp en slik, Bjørnebok. Bloggeren presenterer seg selv slik:  Bjørn Bakken. 1956-modell, bosatt på Evje. Uhelbredelig lesehest. Leser mest krim og vanlig skjønnlitteratur. Startet denne bloggen i oktober 2014. Jeg tar svært gjerne imot kommentarer, så skriv i vei! Som man ser har denne bloggeren og jeg svært ulik litterær smak, siden krim ikke står høyt i kurs hos meg. Men det er en blogg uten dill, med gode omtaler av bøkene og estetisk tiltalende.
Jeg kom over denne bloggen da jeg søkte etter anmeldelser om Chirovicis Speilenes bok, som jeg nettopp har lest. HER er Bjørneboks omtale av boka, og den er som jeg kunne sagt det selv. Det var en krim etter mitt hjerte, som Bjørnebok sier det: Det denne boka ikke er, er ei bok med full fart og ytre spenning, biljakter og blodige detaljer. Tvert imot, den flyter stille avgårde, men likevel med en indre spenning som ligger der som en dirrende, mørk undertone, ei bok som oppleves stillferdig eksplosiv.
Nemlig. Mangelen på ytre dramatikk til tross, dette var en bok jeg ikke klarte å legge fra meg. Intenst spennende og velskrevet. I likhet med Bjørn Bakken i Bjørnebok har også undertegnede fått boka fra Cappelen Damm for å blogge om den. 

 

Rumensk krim?

Skal du lese en rumensk krim én gang i livet, er det denne! sier Knut Gørvell, utviklingssjef for skjønnlitteratur på Cappelen Damm, på forlagets blogg Forlagsliv. Enten jeg vil eller ikke, føler jeg meg trigget av omtalen av denne boka. Nå leser jeg riktig nok ikke krim - i prinsippet. Men som det fremgår av et av de nærmeste innleggene nedenfor, har jeg nettopp gjort det likevel. Og sammen med løkkeskriftboka jeg nå leser, Det litterære apotek, må jeg vel innse at jeg er på gli når det gjelder mine hittil strenge kriterier for hva som er litteratur. Det skyldes kanskje at jeg for tiden er litt mett på kanonisk litteratur; jeg synes vel at jeg langt på vei har gjort min plikt på dette området de seneste årene, med Juvikfolke, På sporet av den tapte tid, Mannen uten egenskaper, Krig og fred, Trolldomsfjellet, Kafka, Dostojevskij, Woolf, etc. 

Akkurat nå er jeg ikke fremmed for å lese mer krim, men jeg holder meg unna bestselgerlistene. Rumensk krim er sært nok til å trigge meg. Dessverre foregår ikke handlingen i Romania, men at forfatteren er rumensk, og dette, pluss at boken dessuten kan sies å ha et litterært tema, gjør at den virker spennende. Min viten om rumensk litteratur er mikroskopisk, jeg har bare én rumensk forfatter i mitt bibliotek; Mircea Cărtărescu (Europa er formet som hjernen min og Nostalgien).