Charleston

 

Som ventet ga boknissen meg Quentin Bell og Virginia Nicholson bok "Charleston. A Bloomsbury House and Garden" til jul. En strålende og rikt illustrert bok om Vanessa Bells kunstnerhjem, skrevet av sønn og barnebarn. Da søstrene Vanessa og Virginia Stephens far døde og foreldrehjemmet ble oppløst, flyttet søstrene og deres to yngre brødre Thoby og Adrian inn i en leilighet i Bloomsbury i London, der det oppsto et rikt kunstnerisk og intellektuelt miljø, den såkalte Bloomsbury-gruppen, hovedsaklig bestående av brødrenes studievenner, med de to søstrene som de sentrale skikkelsene. Etter hvert etablerte søstrene Vanessa Bell og Virginia Woolf seg på hver sin eiendom ikke langt fra hverandre i Sussex. Vanessa på Charleston, som ble det nye samlingspunktet for Bloomsbury-gruppen, Virginia og hennes mann på eiendommen Monk's House. Charleston er ikke minst kjent for den rike kunstneriske utsmykningen utført av Vanessa selv og andre kunstnere i gruppen, især ektemannen Clive Bell og elskeren/vennen Duncan Grant (hun hadde barn med begge). Mange mener at utsmykningen av huset var hennes største kunstverk. Stedet drives i dag som en svært besøkt stiftelse, jfr. DENNE nettsiden og  DENNE Instagram-kontoen.

The Bloomsbury Group

 Lesningen av Jane Dunns dobbelbiografi om søstrene Virginia Woolf og Vanessa Bell var så fascinerende at det var som en ny verden som åpnet seg. Ikke bare handlet den om de to søstrene og deres svært nære forhold, men også om den kulturelle og kunstneriske kretsen som oppsto rundt dem, The Bloomsbury Group. En krets av nyskapende, kreative og fengslende personligheter. 

Neste bok ble derfor Frances Spaldings bok om denne gruppen, der hun presenterer kortfattede biografier om gruppens sentrale personer, illustrert med malerier og personlige fotografier. Storesøster Vanessa var maler, som også hennes mann og flere andre var. Et av Vanessas kunstverk var eiendommen Charleston, som hun og andre dekorerte og innredet med en på den tiden nyskapende stil som i dag fremstår som selve innbegrepet av engelsk landlig sjarm. Til jul kommer jeg derfor til å gi meg selv boken "Charleston: A Bloomsbury House and Garden", av Vanessas sønn Quentin Bell og hans datter Virginia Nicholson. Jeg kan rett og slett ikke få nok av Virginia og Vanessa og det spennende miljøet rundt dem.

Og hva kom ikke i posten i går, annet enn en DVD med dokumentaren "What was Virginia Woolf afraid of". Tittelen henspiller på Edward Albees kjente skuespill "Who's afraid of Virginia Woolf" (1962), hvis tittel er et ordspill på sangen "Who's afraid of the Big Bad Wolf" i Disney-filmen "Three Little Pigs" (1933) - (Wolf/Woolf). Skuespillet har ingenting med Virginia Woolf å gjøre. 

Det fotografiske portrettet av Virginia Woolf som pryder både boken om Bloomsbury-gruppen og DVD-en, har fått ikonisk status. Det ble tatt av fotografen G.C. Beresford i 1902, i hans studio i London, av den da 20 år gamle Virginia Stephen (Woolfs pikenavn). Da National Portrait Gallery trykket et postkort med dette bildet i 1990, solgte det i et opplag på 21 000 eks i løpet av fire år, det mest solgte postkortet i England.