Tidsmaskin

An Evening at Home (1888). Sir Edward John Poynter (English, 1836–1919). Watercolour.
The relaxed informal domesticity would suggest that the woman depicted is almost certainly the artist’s wife Agnes, but she also bears a striking resemblance to Georgina Burne-Jones (Agnes’ sister). Two Old Master Portraits in deep carved, gilt, Florentine frames reflect his lifelong admiration for Renaissance Art. Below them hangs a Pre-Raphaelite watercolour in a black and gilt aesthetic frame and another picture in a fine Watts pattern frame.

Ei bok kan vera ei tidsmaskin.

Helge Torvund

Ikke flere bøker ...

«Vær så god, sett Dem. De ser Dem omkring. Tomt, men rent. En Vermeer, nesten ingen møbler eller kasseroller. Heller ingen bøker. Det er lenge siden jeg holdt opp å lese. I gamler dager var hjemmet mitt fullt av halvleste bøker. De er like avskyelige som mennesker som skjærer et lite stykke av gåseleveren og kaster resten. Jeg bryr meg for øvrig ikke om annet enn bekjennelser, og de forfatterne som skriver dem, gjør det først og fremst for å slippe å gå til bekjennelse og fortelle noe av det de vet. Når de hevder at de vil gå til bekjennelser, må man være på vakt. Da begynner de å sminke kadaveret. Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om. Derfor satte jeg en stopper for det. Ikke flere bøker, intet overflødig, bare det aller nødvendigste [...].»

Albert Camus: Fallet
Oversatt av Johannes Skancke Martens

Å leve med bøker er en vakker måte å leve på

"Å omgi seg med bøker er en levemåte. Bøker er som mennesker, veldig forskjellige. Fascinerende, spennende, triste, muntre, åndrike og noen ganger kjedelige. Å leve med bøker er en vakker måte å leve på."
Natalia Liublina, innehaver av bokhandelen Der Zauberberg i Berlin, omtalt i siste nummer av Bokvennen.

Ord for dagen

«Allerede i bokhandelens utstillingsvindu oppdaget du bokomslaget med den tittelen du søkte. Du fulgte dette visuelle sporet og banet deg vei gjennom bokhandelen, forbi den tette barrikade av Bøker Du Ikke Har Lest, som så bistert på deg fra disken og hyllene og prøvde å gjøre deg forlegen. Men du vet at du ikke trenger å føle deg beklemt, du vet at blant disse brer det seg ut hektar på hektar av Bøker Du Godt Kan La Være Å Lese, Bøker Som Er Skrevet For Andre Formål Enn Lesning, Bøker Man Har Lest Uten Engang Å Behøve Å Åpne Dem Siden De Tilhører Den Kategori Bøker Som Er Lest Endog Før De Ble Skrevet. Og på den måten kommer du deg gjennom den ytre ringen av bastioner, men blir angrepet av infanteriet av Bøker Som Hvis Du Hadde Flere Enn Ett Liv Ville Du Gjerne Ha Lest Disse Også Men Dessverre Er Nå Engang Dine Levedager Begrensede. Med en rask manøver smetter du forbi dem og havner midt inne i rekken av Bøker Du Har Til Hensikt Å Lese Men Først Burde Du Lese Noen Andre, Bøker Som Er Altfor Dyre Og Som Du Godt Kan Vente Med Å Kjøpe Til De Kommer På Salg Til Halv Pris, Bøker Som Ovenfor Når De Kommer I Billigutgave, Bøker Du Kunne Spørre En Eller Annen Om Å Få Låne, Bøker Som Alle Har Lest Og Det Derfor Er Som Om Du Hadde Lest Dem Også. Etter å ha feid unna disse angrepene, er du kommet deg inn under festningstårnene hvor andre bøker holder stand:

Bøker Du For Lenge Siden Bestemte Deg For Å Lese,

Bøker Du I Årevis Har Jaktet Forgjeves På,

Bøker Som Omhandler Noe Du Holder På Med For Tiden,

Bøker Du Vil Eie For Å Ha Dem For Hånden For Alle Tilfelles Skyld,

Bøker Du Kunne Legge Til Side For Kanskje Å Lese Dem Til Sommeren,

Bøker Som Vekker Din Plutselige, Intense Og Ikke Klart Berettigede Nysgjerrighet.

Du har altså klart å redusere det begrensede antall stridskrefter til en stridsenhet som så menn er stor nok, men som likevel kan anslås til et begrenset antall, selv om denne relative lettelse blir underminert av de bøkene som ligger i bakhold: Bøker Du Har Lest For Så Lenge Siden At Det Kunne Være På Tide Å Lese Dem Om Igjen og Bøker Du Alltid Har Latt Som Om Du Har Lest Men Som Det Nå Kunne Være På Tide Å Bestemme Seg For Virkelig Å Lese.

Med noen raske sikksakkbevegelser gjør du deg fri og styrter inn i borgen av Nyheter Hvor Forfatter Eller Emne Interesserer Deg. Selv inne i denne befestede borgen kan du slå bresjer i forsvarernes rekker ved å inndele dem i Nyheter Av Forfattere Eller Med Innhold Som Ikke Er Nytt (for deg eller i det hele tatt) og Nyheter Av Forfattere Eller Med Innhold Som Er Fullstendig Ukjent (i det minste for deg) og definere den tiltrekning disse øver på deg på grunnlag av dine ønsker om og trang til nytt og ikke nytt (det nye du søker i det ikke nye, og det ikke nye du søker i det nye).

Alt dette for å si at du, etter å ha latt blikket gli raskt over titlene på utstilte bøker i bokhandelen, fant veien til en stabel av Hvis en reisende en vinternatt som nettopp var kommet fra trykkeriet, grep en bok fra stabelen og tok den med bort til kassen for at din eiendomsrett til denne boken skulle bli stadfestet.»

Fra Italo Calvino: Hvis en reisende en vinternatt. Roman, Aschehoug 1985. Oversatt av Jorunn Aardal.

Ord for dagen

«En bok bør rive opp sårene, til og med påføre nye. En bok bør være en fare.»

E.M. Cioran: Sønderrevet (Écartèlement), Document Forlag 1993.

Ord for dagen

"Noen bøker bør en smake på, andre bør en sluke, noen få kan tygges og fordøyes."
Francis Bacon: Essays (1597), "Of Studies"

"Some books are to be tasted, others to be swallowed, and some few to be chewed and digested; that is, some books are to be read only in parts; others to be read, but not curiously; and some few to be read wholly, and with diligence and attention."

Essayet i sin helhet finnes HER og Wikipedia-artikkelen om Bacon er HER.

Bøker som kommer

Jeg har av og til her i bloggen skrevet om bøker som kommer til meg; bøker jeg plutselig oppdager i mine egne hyller (og som kanskje har stått der noen tiår), bøker som fanger blikket eller billedlig talt faller meg i hånden på biblioteket, i bokhandelen eller i antikvariater. Og jeg er visst ikke alene om å ha det sånn:

«Mange som lever halvt i bøkenes verden, vil ha opplevd hvordan bestemte bøker til tider nesten selv finner frem til en. Slik kan det i hvert fall virke, når man for eksempel plutselig ser en bok som har stått foran øynene på en i mange år helt ubemerket, som om boken selv har mobilisert all sin kraft til et første budskap: les meg, akkurat nå er det meg du leter etter uten å vite det! Så trekker man kanskje boken ut av hyllen og begynner å bla litt distré, inntil det går opp for en at boken faktisk hadde rett, underet er igjen skjedd: gamle ord åpner for ny bevissthet, et av livets høydepunkt for en bokelsker.»

Brita Pollan
Forfatternes litteraturhistorie (Gyldendal 1981), bind 3, "Charles Kent: En glemt forfatter".

Ord for dagen

"Hensikten med bøker er å bli revet med."

André Brink: Attråens rett, Aschehoug, 2001. Oversatt av Per Malde.

Lesing fører til (mer) lesing.

Oskar Pastior

Jeg fortalte nylig at jeg, i forbindelse med lesingen av Aasne Linnestås Krakow, hadde abonnert på det litterære tidsskriftet Vagant. Artikkelen om hennes bok sto i nr. 4/2007, som jeg nå har fått, men jeg har altså abonnert på det videre fremover.

Dette bladet er ikke bare lekkert å se på og tykk som en bok, ca. 150 sider, med nydelig papir og layout, men også en skattkiste av artikler om norsk samtidslitteratur, med andre ord midt i blinken for mitt pågående prosjekt om å bli bedre orientert nettopp om denne litteraturen. Her er artikler om, foruten Aasne Linnestå, Stig Sæterbakken, Mattis Øybø, Ingvild Burkey, Torild Wardenær, Ole Robert Sunde og Jon Fosse. Og mange andre, norske og utenlandske.
Dette bladet inspirerer og opplyser meg. Som jeg har vært inne på ved minst én tidligere anledning, liker jeg å utsette meg for helt nye og annerledes litterære inntrykk.

I en av artiklene (POESI ETCETERA av Thomas Lundbo og Cathrine Strøm, et intervju med den franske matematikeren og lyrikeren Jacques Roubaud)) står det: «Lesningen fører videre til andre tekster.» I den samme artikkelen er omtalt en tysk lyriker, Oskar Pastior, en venn av Paul Celan. Om ham sier Roubaud: «Han døde dessverre i fjor, rett etter at han hadde mottatt Georg Büchner-prisen, en stor, ærerik pris, som alle de store forfatterne, særlig de store romanforfatterne i Tyskland er blitt tildelt. [...] Hvis dere har muligheten til å lese noe av ham, må dere absolutt gjøre det, man trenger slett ikke være ekspert i tysk, fordi det er musikk, en overbevisende musikk, helt enestående. Han arbeidet mye med anagrammer, formelle skjemaer av den typen, metodiske oversettelser etc.»
Det vakte min nysgjerrighet, så jeg gikk rett på amazon.de og bestilte en bok av Pastior.

Blant mye annet som denne artikkelen ga meg, var altså kjennskap til en stor tysk litterær pris som jeg aldri har hørt om, og kjennskap til en tysk lyriker, Oskar Pastior, som jeg heller aldri har hørt om, men som jeg nå har bestilt en bok av. Det passet jo fint sammen med at dagens nyhetsmail fra Litteraturhuset fortalte om Tyske dager der 5. til 8. februar, med blant annet foredraget «Tysk litteratur for dummies» på førstnevnte dato.

Vagants hjemmeside finner du HER .

Boklig ambivalens.

«Ambivalensen min femner om og trengjer gjennom alt eg kjem i nærleiken av. Ta forholdet mitt til bøker, for eksempel. Noko i meg misliker bøker. Eg omgir meg likevel til dagleg med fleire tusen bøker, dei har eg kjøpt ved mange høve i livet mitt etter at eg var ein femten-seksten år gammal, på ein måte utgjer bøkene mine fotoalbumet mitt, ein plass eg har vore, folk eg har møtt, noko bestemt eg har opplevd, slikt er i mitt liv knytt til den og den boka. Og likevel har eg ein motvilje nettopp mot bøker. Når eg så trass alt driv og kjøper og samlar på bøker, så må det vel då vere fordi dei er det minste vondet, det eg misliker minst, langt mindre enn andre ting. Dermed må det vere noko ved bøkene som eg liker, og det er det jo også, og det eg liker ved bøkene, er vel helst noko nesten ubestemmeleg ved dei, noko ubestemmeleg som eg kan kalla for litteratur. Eg misliker bøker, men eg elskar litteratur. Bøker som ikkje har litteratur i seg, bryr eg meg ikkje om, dei er berre til plage, skolebøker får det for eksempel til å krypa ekkelt nedover ryggen min, dei aller fleste fagbøker og humorbøker og barnebøker kreglast eg over. Dei er rett og slett ekle gjenstandar. Mange snakkar om gode bøker, det er uinteressant for meg, og det ser for meg ut til at det er ein motsetnad mellom gode bøker og litteratur, ei god bok er noko ein tyr til for å få tida til å gå, ein gjenstand med sin glamour. Gode bøker trugar litteraturen. Likevel finst det bøker som ikkje nødvendigvis har litteratur i seg som eg også kan like, i så fall må det være ei bok som har kvalitetar ved seg som gjer den til ein særegen gjenstand, kvalitetar som gjer boka til ein gjenstand med særskilt verdi, enten i retning av kunst eller i retning av affeksjon, det kan vere at boka er prega av kjærlege bruksspor, ikkje den typen bruksspor som fyller dei fleste skolebøker, hatske og hastige bruksspor, eller det kan vere eit omslag eg liker godt, det kan vere ei bok eg ein gong har fått av eit kjært menneske, det kan vere så ulike ting men som har det til felles at dei gjer boka til ein bestemt og vakker gjenstand. Ein slik særskild verdi kan likevel også andre gjenstandar få, det er ikkje noko utprega for bøker. Det som er utprega for dei bøkene eg liker, er litteraturen.»

Jon Fosse, fra "Litteratur" i Gnostiske essays

Ord for dagen.

"Bøker er som hummerskall. Vi omgir oss med dem, og etter hvert vokser vi fra dem og etterlater dem som tause vitnesbyrd om tidligere utviklingsstadier."

Lord Peter Wimsey i Dorothy L. Sayers: Ubehagelig episode i Bellona-klubben. Oversatt av Per A. Hartun (sitatet språklig lett modernisert av undertegnede). Engelsk utgave 1928, norsk 1978.


Jeg synes det er så morsomt at Aina i Flimre-bloggen (se lenker til venstre) interesserer seg for Dorothy L. Sayers, min favoritt når det gjelder engelsk krim. Hun har nok kommet litt i skyggen av sin samtidige kollega Agatha Christie, og mange nordmenn kjenner dessverre ikke til Sayers i det hele tatt. Hennes amatørdetektivskikkelse lord Peter Wimsey (her fremstilt av den engelske skuespilleren Ian Carmichael, med tjeneren Bunter til venstre), en økonomisk uavhengig aristokrat og skjønnånd, er bare helt praktfull. Sans for litteratur har han også; "Lord Peter's library was one of the most delightful bachelor rooms in London", forteller Sayers i Whose Body? Så vidt jeg husker har han John Donne som sin yndlingsforfatter. Og visst har Dorothy L. Sayers rett i det hun lar ham si i dagens sitat: Bøkene i bokhylla er vår egen personlige historie.