Av en boksamlers bekjennelser

Alle kjenner Orwells hovedverk 1984 og Kamerat Napoleon (Animal Farm), men jeg har inntrykk av at hans øvrige forfatterskap er relativt ukjent blant norske lesere.

Jeg fortalte nylig at jeg hadde funnet Orwells debutbok på et bokmarked. Forleden dag hadde Guardians bokblogg DETTE innlegget om Orwells roman Keep the Aspidistra Flying fra 1936, norsk tittel Vi må ha en aspidistra, Cappelens Uglebøker 1978, oversatt av Kari Risvik. Filmatisert i 1997 med Richard E. Grant og Helena Bonham Carter i hovedrollene - jeg så filmen for et par år siden og skulle gjerne se den igjen.

Det er dette med å samle - jeg tenkte at når jeg nå har Orwells debutbok, så skal jeg jammen ha Vi må ha en aspidistra også, og nå er den bestilt via antikvariat.net. Da jeg lette der, kom jeg også over den norske utgaven av The Road to Wigan Pier (essays, 1937) på norsk Veien til Wigan, Cappelens Uglebøker 1978, oversatt av Einar Schøning, og så bestilte jeg like godt den også. Dermed begynner Orwell-bestanden å ta seg opp.

Nytt besøk på bokmarkedet

Vissheten om at idrettslaget skulle legge frem tusen nye bøker på bokmarkedet sitt lørdag (jfr. et par innlegg nedenfor), gnagde selvsagt i sjelen, så det ble en ny tur lørdag formiddag, og så denne gang med gode funn, først og fremst George Orwells På bunnen og blakk med undertittelen "Uteligger i Paris og London". Originaltittel Down and Out in Paris and London, Orwells debutbok fra 1933, basert på egne erfaringer fra en fattig periode i ungdommen. Det er i denne boken Orwell kommer med følgende hyppig siterte utsagn: «Skriving er tull. Det er bare én måte å gjøre penger på ved å skrive, og det er å gifte seg med datteren til en forlegger.»
Uteligger er han riktignok ikke hele tiden. En periode jobber han som plongeur, oppvaskhjelp - med andre ord helt nederst på rangstigen - på et hotell i Paris. Hans realistiske beskrivelser av dette miljøet minner mye om Bourdains Kokkejævler i stilen.
Den norske utgaven er fra 1970, oversatt av Torstein Bugge Høverstad, og eksemplaret jeg fant var med smussbindet intakt.

Dessuten fant jeg en bok av dominikanerpater Hallvard Rieber-Mohn, som jeg samler på. Trodde jeg hadde ham komplett, men epistelsamlingen Småvarmt og brennhett fra 1981 hadde jeg ikke. Også den med helt og pent smussomslag. Det samme gjaldt Henrik Groths Fra mitt fangetårn, en samling essays fra denne profilerte og slagferdige forlagsmannen.

Andre funn var Niels Chr. Brøggers Guder og helter, Thorvald Steens Don Carlos & Giovanni i én paperback, samt Rudolf Broby-Johansens Skrift i sand og Graham Greenes Slutten på leken. Begge de to siste har jeg fra før, men pene og velholdte som de var i hvert sin paperbackutgave klarte jeg ikke å la være å ta dem med til fem kroner stykket.

Ord for dagen

"Serious sport has nothing to do with fair play. It is bound up with hatred, jealousy, boastfulness, disregard of all rules and sadistic pleasure in witnessing violence: in other words it is war minus the shooting."

George Orwell i essayet "The Sporting Spirit", første gang publisert i Tribune, London 14. desember 1945.

Dagens ord for dagen er selvsagt ikke tilfeldig valgt. Med dette sitatet ønsker jeg å uttrykke min forakt og totale mangel på interesse så vel for de olympiske dopinglekene i Beijing spesielt samt stort sett alt av sport og idrett generelt.

Om å skrive.

Her er lenker til to artikler som begge handler om å skrive. Den første finner du HER . Den handler om å skrive bedre blogger.








Den andre finner du HER . Det er et essay av George Orwell om hvorfor han ble forfatter. Legg merke til (hvis du leser essayet) at også han understreker hvor mye jobb det er å skrive. Som jeg sa i et innlegg nylig: Det nytter ikke bare med talent. Du må også ha evnen til å kutte ut det meste annet og sette deg ved skrivebordet og bli der.

Hvordan George Orwell lagde te.

Jeg skal ikke påstå at denne bloggen er den eneste som har bøker og te som et av sine temaer, men det er neppe mange av dem. Vi kan ikke la det gå for lang tid mellom hver gang vi berører dette temaet, så la oss i dag se på hvordan George Orwell lagde te. Det fortalte han omverdenen i denne artikkelen i Evening Standard, 12. januar 1946 . Uhyre detaljert og saklig - og erkebritisk. Jeg er kanskje ikke helt enig med ham på alle punkter, men det får så være. Alle teelskere har selvfølgelig sine egne hangups, vaner og preferanser.
Illustrasjonen er hentet fra bloggen Babes With Books som du finner her. Den påstår blant annet at «Smart girls are hot», og det er som om jeg skulle ha sagt det selv. For dem som synes bildet er litt på kanten, vil jeg bare si: ærlig talt, se hva hun leser! Stort mer relevant kan det jo ikke bli. Jeg velger ikke illustrasjoner helt i tåka heller.