En av dem som leste opp under årets høstfest i Gyldendal
Litteratur, var en ung debutant, Frøydis Sollid Simonsen. Hun leste fra
sin nylig utkomne bok Hver morgen kryper jeg opp fra havet. Boken består av
korttekster, eller prosadikt kan man kanskje kalle det (boka har ingen sjangerbetegnelse), som kombinerer
naturvitenskapelige fakta med personlige betraktninger. Jeg ble så fascinert av
denne boka at jeg måtte anskaffe den.
Slik lyder teksten som tittelen er hentet fra:
OM MORGENEN
- TIDLIG, fortsatt i mørke - våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen
igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens stadier, hver
morgen kryper jeg opp fra havet, ut av dyna, gror bein å gå på, beveger
fingrene, reiser meg på to, tar på meg klær og blir langsomt en mer og mer
kompleks organisme: Jeg pusser tennene. Alt sammen mens hjernen folder seg ut
mot et stadig sterkere og mer smertefullt lys: bevisstheten. Den slår til når
jeg har sittet i cirka fem minutter ved kjøkkenbordet og drukket kaffe.
Her er en
annen tekst:
Fordi du
kyssa meg og spurte: Er du med? Fordi du bodde rett over gata fra festen. Det
var praktisk. Fordi noen har det verre. Minst fem av pinnedyrartene formerer
seg ved selvkloning. Det vil si at alle er helt identiske, det vil si at de
ikke har hatt sex på over en million år. Noen har det verre.
Forfatteren
har ingen utdannelse innen naturvitenskap, hun går på tegneserieskole i Malmö (illustrasjonen på omslaget er hennes egen). Faktaene
har hun hentet fra en rekke kilder som angis bakerst i boken. Som eksempler kan
nevnes Artenes opprinnelse av Charles Darwin, Hva er biologi av Dag Olav
Hessen, Store Norske Leksikon og Wikipedia.
Faktaene og
betraktningene over livet og tilværelsen smelter sammen og setter hverandre i
perspektiv på en måte som gjør disse prosadiktene til noe større enn seg selv,
slik alle dikt er. Hver av de små tekstene rommer uendelig mye mer enn det øyet ser.
En av
grunnene til at jeg ble så fengslet av denne boken, var at jeg nettopp hadde
lest en annen bok hvor fakta også spilte en viktig rolle, nemlig Leksikon om
lengsel av Hilde Østby. En bok som i motsetning til Hver morgen kryper jeg opp
fra havet har fått ganske mye omtale i år. Østbys fakta (eller "fakta") er hentet
fra litteratur og historie. Romanens hovedperson setter seg
fore å redigere et encyklopedisk verk som en gang for alle skal bevise kjærlighet
ved første blikk, samtidig som det skildrer heltene fra lengselens historie. Vi
møter en rekke kjente litterære og historiske personer som Romeo og Julie,
Napoleon, Anne Boleyn, Quisling og Lolita.
Østbys bok
irriterte meg som leser ved at jeg ikke kunne vite hva som var reelle fakta og hva som
bare var diktet opp av forfatteren. Ideen er god, men overflatisk og dårlig
forløst litterært sett, etter min mening. Dette inntrykket bestyrkes av den
kjekkasaktige tonen som preger språket.
Frøydis Sollid Simonsens bok
ligger på et atskillig høyere kunstnerisk nivå fordi den skaper den meddiktende
leseopplevelsen som er kjennetegnet på god litteratur. I denne boka er alt
ekte, de naturhistoriske faktaene så vel som de personlige betraktningene.
