Mannen uten egenskaper

Et Facebook-minne fra 2018, da jeg ble utfordret til å nevne 7 bøker som har betydd noe for meg. Denne dagen var det bok nr. 4 – Robert Musil: "Mannen uten egenskaper". Et sentralt verk i det 20. århundres litteratur, dessverre ulest av de fleste fordi det i likhet med «På sporet av den tapte tid», «Ulysses» og «Trollfjellet» har ord på seg for å være utilgjengelig og vanskelig å komme gjennom. Felles for alle disse verkene er imidlertid at de er store leseopplevelser for den som gidder å ta seg bryet med å lese dem, blant annet har de mye humor. (Jeg har i parentes bemerket lest dem alle.)

«Vår tilværelse,» sier hovedpersonen Ulrich i «Mannen uten egenskaper» (som lett kan gjenkjennes som Musil selv før han mistet sin betydelige formue under inflasjonen etter 1. verdenskrig), «burde bestå helt og holdent av litteratur.» For eksempel av Musils hovedverk.

 

Mannen uten egenskaper

Da er jeg ferdig med Robert Musils Mannen uten egenskaper. «En bragd,» kommenterte en av mine oversetterkolleger på Facebook. Han siktet antagelig til at dette er et av verdenslitteraturens mest uleste verk og notorisk tungt å komme gjennom. Med andre ord et verk alle litteraturinteresserte kjenner til og sånn noenlunde kan plassere i litteraturhistorien, men som få har lest.

De første delene av verket kom i 1930-årene, men kom i sin ufullstendige helhet i 1950-årene, lenge etter Musils død i 1942. Musil jobbet en menneskealder med verket, og døde fattig i landflyktighet. Som forfatter var han lenge relativt ukjent, men nevnes i ettertid i samme åndedrag som James Joyce, Marcel Proust, Virginia Woolf, Franz Kafka og Thomas Mann.

Handlingen i Mannen uten egenskaper foregår i Østerrike-Ungarn, som i romanen kalles Kakania (Østerrike-Ungarn var «kongelig og keiserlig» siden regenten, Franz Joseph, var både keiser av Østerrike og konge av Ungarn, derav de to K-ene som danner navnet Kakania), vinteren 1913-14. Verkets røde tråd er historien om den såkalte Parallellaksjonen. Den tyske keiser Wilhelm skal nemlig feire 30 år som regent i 1918, og siden dette faller sammen med Franz Josephs 70-årsjubileum, vil man i Kakania, dvs. Østerrike-Ungarn, arrangere en såkalt parallellaksjon for å markere Østerrike-Ungarns storhet. Det hele er meget ironisk fremstilt – man klarer ikke å finne noen bærende idé for jubileet. Romanen er derfor både et satirisk overblikk på et avleggs keiserdømme med sitt byråkrati, samtidig som den innevarsler de store endringene Europa står overfor.

Hovedpersonen er Ulrich, som er sekretær for aksjonen, men som ikke tror på den. Det er han som er «mannen uten egenskaper». Tittelen kan misforstås – Ulrich (som ikke bare er «uten egenskaper», men også uten etternavn), er nemlig langt fra uten evner og anlegg. Han er tidligere offiser, nå matematiker med doktorgrad. Men han vil ikke gå inn i noe fastlagt mønster, ikke forplikte seg til noe, verken i kjærlighetsforhold eller politikk. Han betrakter hele livet med ironisk distanse.

Sitat fra Haarberg, Selboe, Aarset: Verdenslitteratur, Universitetsforlaget 2007:

«De menneskene, og især kvinnene, som finnes rundt Ulrich, får alle frem ulike sider ved ham, og alle blir de bærere av tanker som utfordrer hans ‘egenskapsløshet’, eller kanskje riktigere, som viser ham som den peer gyntske løk han er – lag på lag, uten kjerne. Samtidig gjenforenes han i siste del av romanen med sin tapte søster Agathe i et incestuøst forhold, og slik finner han kanskje tilbake til et slags opprinnelig udelt selv?»

Om selve verket sier samme litteraturhistorie blant annet dette: «Mannen uten egenskaper skiller seg radikalt fra hele den tyske dannelsestradisjonen og -romanen: Musils hovedperson er fristilt fra enhver tanke om forløp og utvikling, og som roman betraktet minner Mannen uten egenskaper med sin ambisiøst digressive og viltvoksende form overhodet lite om det man normalt forbinder med en roman.»

Noe lett verk å lese er dette ikke – for det første er det digert av omfang, for det andre er hovedpersonens mange og lange essayistiske betraktninger nærmest ugjennomtrengelige, både innholdsmessig og språklig. Men det er også mye humor her, mange glitrende beskrivelser av både mennesker og miljøer, og faktisk er det også spennende, selv om det mangler en egentlig slutt.   

"Kan man i det hele tatt forstå hvorfor alle elskende verden over ser det som et ideal å bli ett vesen, til tross for at disse utakknemlige skylder nettopp den omstendighet at de er to vesener og som kjønn forlokkende ulike, nesten alt det tiltrekkende ved kjærligheten?"
Robert Musil: Mannen uten egenskaper
Oversatt av Ole Michael Selberg 

Den formuleringen

... og den dempede latteren hennes trakk tausheten igjen etter seg som et forheng da den døde bort.
Robert Musil: Mannen uten egenskaper
Oversatt av Ole Michael Selberg 

På sykkeltur i skogen, eller dagens Musil

"Dristigheten ved lange ekspedisjoner på sykkel og til fots var noe han hadde opplevd samme dags morgen. Igjen svingte det i pikekjoler, som i disse årene for første gang djervt hadde blottet ankelen og latt bremmen av hvite underskjørter bruse i den nye sportslige bevegelse. At Walter den gang trodde mange ting mellom ham og Clarisse 'ikke var som de skulle', hadde vel vært en meget forskjønnende formulering, for på disse vårlige sykkelturer i deres forlovelsesår var strengt tatt alt skjedd som overhodet kan skje uten at en ung pike direkte opphører å være jomfru."

Fra Robert Musil: Mannen uten egenskaper
Oversatt av Ole Michael Selberg

Dagens sitat

Jeg hører til dem som leser med blyant i hånd og setter små kryss her og der ved formuleringer og passasjer jeg synes er bemerkelsesverdige på en eller annen måte. Det kan være ord og uttrykk jeg kan bruke som oversetter, men mest er det at noe er usedvanlig godt skildret, og ikke minst er det sitater, det vil si formuleringer med en aforistisk kvalitet. Det er ikke for ingenting at jeg har redigert mange sitatbøker.
Her er gårsdagens lille lesefrukt, fra 3. bind av Robert Musils Mannen uten egenskaper.

Enhver er tilbøyelig til å mene om seg selv at han umulig kan gjøre noe ondt siden han jo er et godt menneske!
Robert Musil

Robert Musil, tegnet av David Levine
 

Dagens Musil

For det unngikk ham [Diotimas ektemann, ekspedisjonssjef Hans Tuzzi] ikke at Diotimas undertøy hadde gjort fremskritt henimot et visst mondent lettsinn. Hun hadde jo bestandig kledd seg med omhu og omtanke, siden hennes sosiale stilling både krevde at hun var elegant og at hun ikke konkurrerte med aristokratiets damer, men innenfor det lingeri-spektrum som lå mellom ærbar uslitelighet og lystenhetens spindelvev, gjorde hun nå innrømmelser til skjønnheten som hun før ville ha betegnet som uforenlige med en intelligent kvinnes verdighet.

Robert Musil: Mannen uten egenskaper
Oversatt av Ole Michael Selberg

Om Mannen uten egenskaper

Handlingen i Mannen uten egenskaper er lagt til Wien i tiden like før den første verdenskrig. Det gamle dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn var både keiserlig og kongelig, og av disse to k'ene skapte Musil betegnelsen Kakanien, den operetteaktige staten der handlingen finner sted.

Ulrich, hovedpersonen, er en "mann uten egenskaper". Dette innebærer ikke at han er en pregløs personlighet. Tvertimot søker han et slags egenskapenes mangfold, som ikke skal tilstivne i noe ferdig fiksert - og begrenset - personlighetsregister, men holdes levende som en rikdom av muligheter. Ulrich forblir et levende speil, som reflekterer alle fasetter av et mildt sagt broket tidsbilde.

Mannen uten egenskaper er et meget sammensatt verk, som avspeiler vår kulturs oppløsning, dens mangel på enhet og felles verdinormer.
Samtidig kjennetegnes boken av en fin ironi. Antagelig ingen andre dokumenter fra tiden før utbruddet av første verdenskrig viser oss med hvilken nødvendighet ragnarokk måtte bryte ut.
Mannen uten egenskaper er en mangebunnet nåtidsklassiker, men er alt annet enn vanskelig tilgjengelig, takket være forfatterens klare og uhyre elegante stil.

Kilde: Innbrettstekst på Solum Forlags norske utgave av Mannen uten egenskaper (1991)

Wikipedia om Robert Musil HER. 

Forfatterens "klare og uhyre elegante stil" har fått kongenial norsk språkdrakt av Ole Michael Selberg.

Diotima

Den kvinnelige hovedpersonen i Mannen uten egenskaper heter Diotima. Det er et navn som neppe er tilfeldig valgt. Jeg fant ingen leksigrafiske opplysninger om navnet på norsk (bare en indirekte referanse i SNL), så jeg måtte til DENNE artikkelen i engelske Wikipedia.

"Din kusine," sa han og løftet vinglasset, "er den mest beundringsverdige kvinne jeg kjenner. Man sier med rette at hun er en ny Diotima. Jeg har aldri sett maken. Du skjønner, min kone - ja, du kjenner henne ikke - jeg kan på ingen måte klage, og barn har vi også; men en kvinne som Diotima er nå noe helt annet! På mottagelser stiller jeg meg ofte bak henne: En imponerende kvinnelig frodighet! Og fortil snakker hun samtidig så lærd med en eller annen sivilist at jeg helst ville tatt notater! Og ekspedisjonssjefen hun er gift med, aner ikke hva han har i henne."
General Stumm von Bordwehr til Ulrich (mannen uten egenskaper og Diotimas fetter) 

Dagens Musil-sitat

 

"Når Diotima satte seg ned for å lese i sine bøker, strøk hun håret vekk fra pannen, hvilket gav henne et logisk utseende, og hun leste med ansvarsbevissthet, idet hun av det hun kalte kultur, bestrebet seg på å danne seg et hjelpemiddel i den ikke helt lette sosiale situasjon hvori hun befant seg."

 Robert Musil: Mannen uten egenskaper

Raslingen i silke ...

"I damenes store kjole med dens rysjer, puffer, klokker, falbelader, kniplinger og legg hadde de skapt seg en overflate som var fem ganger så stor som den opprinnelige, og som dannet en folderik, vanskelig tilgjengelig kalk, ladet med erotisk spenning, hvis indre skjulte det smale hvite dyret, som på denne måten nødet til efterstrebelse og gjorde seg forskrekkelig attråverdig." 

Robert Musil: Mannen uten egenskaper 
Lord Frederic Leighton: The Painter's Honeymoon (1864) 

Hint

Hvis noen skulle lure på hva jeg leser i sommer, får man et sterkt hint her.