En kunstnersjel

Det er en likhet mellom Frid Ingulstad og meg. Vi leser begge Stephen Kings bok Om å skrive. Det er faktisk en likhet til: Vi lever begge av å skrive. Der tror jeg også likheten stopper. Frid Ingulstad er portrettert i gårsdagens nummer av Dagbladets Magasinet. Jeg kan bare ikke la være å kommentere noen av de uttalelsene hun kommer med. Hun flesker like godt til med en definisjon på hva som er kunst. Kunst er ifølge Frid Ingulstad det som når ut til flest mulig. I Frid Ingulstads verden er det med andre ord kvantitet som er alle tings målestokk. Og hun sier mer: «Mennesker som bruker åtte år på en roman, burde ha funnet på noe annet.» (Uttalelsen refererer visstnok til en debatt i «Bokprogrammet», der forfatterforeningens leder Anne Oterholm sa noe om at det er forskjell på å jobbe med en bok i åtte år og skrive fire i året.)
Men smak på den: «Mennesker som bruker åtte år på en roman, burde ha funnet på noe annet.»
Det er lenge siden jeg har lest noe så kynisk og arrogant. Med all respekt for Frid Ingulstad: Mennesker som bruker åtte år på en roman med kunstnerisk verdi, HAR faktisk funnet på noe annet. De har pent vært nødt til å finne på noe annet for å ha noe å leve av, for å finansiere sin kunstneriske virksomhet.
Men så respektløst, så kynisk uttrykker Frid Ingulstad seg altså overfor mennesker som er opptatt av andre sider ved litteraturen og livet enn de som kan måles i tid og penger.
Sånn fortoner altså verden seg sett fra en pengebinge på Nordstrand. Hvis dere ikke klarer å skrive en bok i uka og bli mangemillionærer, folkens, så finn dere noe annet å gjøre. For da er det ikke kunst det dere driver med. Frid Ingulstad har talt.
Siden det å nå ut til flest mulig er kriteriet på kunst, venter jeg nå bare på at Frid Ingulstad skal få Nobelprisen i litteratur.

Dagens navn: James Joyce

James Joyce ble født i dag, i 1882, og døde i 1941. Et navn i verdenslitteraturens elitedivisjon. Han forlot sitt Irland som ganske ung mann og levde hele sitt voksne liv i selvvalgt landflyktighet. Alle som har fulgt litt med i denne bloggen, har skjønt at Joyce er en av mine yndlingsforfattere. Joyce er på samme tid både vanskelig og lett tilgjengelig. Han var, med Ulysses, en av de store fornyere av romanen, en av de første litterære modernister, og det er neppe noen overdrivelse å si at nesten alle moderne forfattere står i gjeld til ham. Hans språklige kreativitet var enorm, samtidig som hovedverkene hans, Ulysses og Finnegans Wake, er spekket med folkelighet og humor.
Joyce levde i det vi har all grunn til å tro var et lykkelig ekteskap med Nora, som med sin folkelighet og likefremhet ga ham mye av det stoffet han trengte, men som knapt nok leste mannens verker, og som bebreidet ham for ikke å skrive bøker folk kunne lese. Hun mente dessuten at han heller burde ha blitt sanger (Joyce hadde et meget stort sangtalent). Likevel støttet hun ham fullt ut i den kunstnergjerningen han valgte. To svært ulike mennesker intellektuelt sett, men likevel en meget god match, blant annet på det erotiske og på det økonomiske område.

Stephen King forteller en historie om Joyce:

«Hvis ’les masse, skriv masse’ er Det Store Bud - og jeg kan forsikre deg at det er det - hvor mye skriving er ’masse’? Det varierer selvsagt fra forfatter til forfatter. En av yndlingshistoriene mine om dette temaet - sannsynligvis mer myte enn sannhet - handler om James Joyce. Ifølge denne historien kom en venn for å besøke ham en dag, og fant den store mannen liggende utover skrivebordet sitt i en positur som antydet den største fortvilelse.
- James, hva er i veien? spurte vennen. - Et det arbeidet?
Uten å løfte hodet for å se på vennen og uten å bruke ord bekreftet Joyce dette. Selvsagt var det arbeidet - er det ikke alltid det?
- Hvor mange ord fikk du skrevet i dag? fortsatte vennen.
Joyce (fremdeles fortvilet, fremdeles med hodet ned mot bordet): - Syv.
- Syv? Men James ... det er bra, i hvert fall til deg å være.
- Jo, sa Joyce og så endelig opp, - det er vel det ... men jeg vet ikke rekkefølgen på dem!»

Kan man lære å skrive?

Mange mennesker drømmer om å skrive. Er det noe som kan læres? Jeg er tilbøyelig til å mene nei. Det finnes forfatterutdannelser og skrivekurs, og det kan sikkert være bra nok, men jeg tror ikke du kommer noen vei uten å ha det i deg. Som Thure Erik Lund sier: «Eneste jeg har å si er at du må slite sjøl. Lære det sjøl, ikke av andre.»Det jeg har aller minst tro på, er bøker som vil lære deg å skrive. Som Stephen King sier: «De fleste bøker som handler om å skrive, er fulle av pissprat.»
Likevel har han selv gjort nettopp det; skrevet en bok om å skrive. Det er til gjengjeld en av de ærligste og beste bøkene om å skrive jeg har lest. (Den heter ganske enkelt Om å skrive, og handler både om privatpersonen og skriveren Stephen King. Ikke tenk på om du liker Stephen King og den typen litteratur eller ikke, det er helt uvesentlig for å få utbytte av boka. De har den sikkert på biblioteket, ellers må du lete etter den i antikvariatene. Jeg fant den i bokbyen Tvedestrand - omsider.)

Et av rådene King gir, er det rådet som alle fornuftige forfattere gir:

«Hvis du har lyst til å bli forfatter, er det to ting du først og fremst må gjøre: lese mye og skrive mye. Det finnes ingen vei utenom disse to tingene som jeg vet om, ingen snarvei.»

Og han sier videre om det å lese: «Lesing er det kreative senteret i en forfatters liv. Jeg har med meg en bok samme hvor jeg går, og har erfart at det gis alle slags muligheter for å få med seg litt. Hemmeligheten er å venne seg til å lese ved både å nippe litt og sluke unna. Poenget med venteværelser er at man skal lese der -- selvfølgelig! Men det samme gjelder for hotellvestibyler, lange og kjedelige utsjekkingskøer, og alles favoritt -- do. Du kan også lese når du kjører, takket være lydbokrevolusjonen.»

Og så sier han noe som jeg virkelig liker å høre: «Når de først er kurert for den forbigående trangen til å se på TV, vil de fleste mennesker oppleve at de liker å bruke tiden på lesing. Jeg vil hevde at når du skrur av den ustanselig kvekkende boksen, så vil det sannsynligvis forbedre både livet ditt og skrivingen din.»