Opphørssalg i Oslo Nye Antikvariat

Forlydender har nådd meg om at Oslo Nye Antikvariat har opphørssalg. Det ligger i Majorstuveien 15B, på hjørnet av Industrigaten, ett kvartal opp fra Bogstadveien, og er et godt, gammeldags antikvariat med stort utvalg og hyggelige priser. Og nå er prisene formodentlig enda hyggeligere. Jeg har ikke vært der selv på en stund, men sist jeg var der antydet innehaveren at han tenkte på å gi seg. Og nå er det da tydeligvis en realitet.

En bok til ...

Et stykke ned på lenkelisten til venstre, finner du en lenke til skandinaviske antikvariaters felles nettside. Det er et utmerket sted for å lete etter og kjøpe antikvariske bøker, eller for å finne markedsprisen på bøker, hvis du tror du sitter på noe verdifullt. Men ikke alle antikvariater er medlem av antikvarbokhandlerforeningene i sine respektive land. Et av mine yndlingsantikvariater er Oslo Nye Antikvariat (eget oppslagsord her på bloggen, se temalisten til venstre), som ikke er på nett i det hele tatt. Gode erfaringer med netthandel har jeg fra Classica antikvariat i Oslo (HER) og Bokloftet på Løten (HER).

Et av mine samleområder er norsk katolsk litteratur, særlig bøker skrevet av norske katolske prester. Hallvard Rieber-Mohn har jeg tilnærmet komplett, og det begynner også å monne når det gjelder Kjell Arild Pollestad. I forbindelse med biskop Grans død tidligere i år (biskop i Oslo 1964--1983) fant jeg frem første bind av hans selvbiografi, En hånd på min skulder. Den er såpass leseverdig at jeg syntes det var for galt at jeg ikke hadde bind to også. En rask sjekk på nettet resulterte i at jeg fant billigste tilbud hos Bokloftet på Løten og bestilte den der. Det var i går, og i dag hadde jeg boka i posten. Sånn skal det være. De operer også med rimelig porto, dvs. én pris uansett antall bøker. Om bøkene til biskop Gran kan du lese mer på den katolske bloggen min, Katolsk i hodet, som du finner HER.

To avtaler.

Jeg bestemmer selv hva jeg skal lese. Selvfølgelig gjør jeg det. Noen ganger riktignok etter anbefaling eller inspirasjon fra andre. Nå har jeg imidlertid gjort noe jeg tror jeg ikke har gjort før -- nemlig inngått avtale om å lese to bøker. Den ene avtalen er inngått med forfatteren, i dette tilfelle Torgrim Eggen, om å lese Hermanas og fortelle ham etterpå hva jeg mener om den. Den andre avtalen er med Det norske Samlaget om å lese Edmund Austigards siste bok og blogge om det. Jeg kommer selvfølgelig også til å blogge om Hermanas.
Avtalen med Eggen kom i stand på den måten at jeg mailet ham om mine erfaringer med hans forfatterskap (det som begynte med en nedsabling av Hermanas på grunnlag av et kort sitat, og som foreløpig har endt med en lovprisning av Hilal). Jeg fikk hyggelig svar tilbake, og nå har jeg altså lovet å lese Hermanas på skikkelig vis.
Avtalen med Samlaget kom på grunnlag av en mail fra markedsavdelingen deres. De hadde fått et tips om at jeg hadde lest Austigards første bok (Krinsereglane) og likt den, og derfor ville de gjerne sende meg den nyeste (Taxi for BA Beckström- eller kunsten å danse på furu). Jeg opplyste at tipset ikke medførte riktighet; jeg har ikke lest Austigard, men at jeg gjerne ville ha boken, og at jeg gikk ut fra at poenget var at jeg skulle blogge om den (som kjent er ingen lunsj gratis). Og det var det.
Og begge disse avtalene har jeg selvfølgelig tenkt å holde. Hermanas kommer visst i paperback i disse dager, men jeg skal snart til Oslo og kommer nok i første omgang til å se etter den innbundet i Oslo Nye Antikvariat.

Jeg blir nødt til å lese en bok av Torgrim Eggen.

Noe av det gode ved å komme hjem etter ferie, er at det ligger så mye post og venter. Tenk om man kunne få så mye post hver dag! I haugen var forrige ukes Klassekampen (15. september), med blant annet Torgrim Eggens anmeldelse av Alice B. Toklas’ kokebok. Jeg har ikke lest selve anmeldelsen ennå, men billedtittelen under illustrasjonen, et gammelt svart-hvitt-foto av Alice B. Toklas og Gertrude Stein, lyder: «Det er så kransarteriene tigger om nåde når man leser Alice B. Toklas kokebok. Her vandrer hun gatelangs med livsledsagersken Gertrude Stein, trolig på jakt etter smør.»
Denne billedtekst aktualiserer noe jeg har ant lenge, helt siden jeg uttrykte meg sterkt negativt om Eggens bok Hermanas, etter å ha lest ett avsnitt -- jeg blir nødt til å lese en bok av denne forfatteren. Jeg er bare nødt. En sånn billedtekst tyder jo rett og slett på at fyren kan skrive. Jeg er bare nødt til å lese en bok av ham. Så vidt jeg vet har jeg ingen av bøkene hans, men jeg får ta en sjekk i hylla for sikkerhets skyld. Hvis ikke setter jeg ham på lista neste gang jeg skal til Oslo Nye Antikvariat.

Mer bøker.

Oslo Nye Antikvariat på hjørnet av Majorstuveien og Industrigata. Anbefales.


Så er jeg hjemme igjen fra hovedstaden denne gangen. De helt store bokkjøpene ble det ikke - Norli var sterkt preget av skolestart, jeg liker ellers at de har så mange bøker liggende på bord, så man kan se omslaget skikkelig og lett ta dem opp og kikke på. Men nå var det bare skolebøker der, så det eneste jeg kjøpte, var Knausgårds En tid for alt.








På jakt i hyllene i Oslo Nye Antikvariat.


Det ble heller ikke de store mengder i Oslo Nye Antikvariat denne gangen, men jeg var da innom, som alltid.



Og her er det jeg kjøpte. Jeg samler på Storm P., og de hadde akkurat fått inn to av hans album. Det var et funn.

Gjenbruk.

Ofte når jeg står med en antikvarisk bok i hånden tenker jeg på at denne boken har noen eid før meg, sannsynligvis en person som nå er død. En gang var den en del av et annet hjem og et annet menneskes liv. Den er preget av vedkommendes bruk (eller ikke bruk), kanskje har den et navnetrekk som forteller meg hva vedkommende het, kanskje har den en hilsen som forteller noe om vedkommendes forhold til andre mennesker.
I det første bindet av Prousts På sporet av den tapte tid, som jeg nylig kjøpte i Oslo Nye Antikvariat, står det: «Kjæreste Håvard julen 1988 med glede over begynnelsen, fra din Hæge Rachel.»
Det er snart tyve år siden. Lever de fortsatt? Formodentlig ikke. Hva slags forbindelse var det mellom dem, og hva slags begynnelse er det snakk om? Forlovelse eller ekteskap? I så fall er tyve år ikke så lang tid, hvis de var unge den gangen. Men de er kanskje skilt, eller det var kanskje en ny begynnelse mellom to mennesker som ikke var helt unge, eller Håvard er død og Hæge Rachel er ikke blitt sittende med boligen og alle bøkene ... Formålsløse funderinger, egentlig.

En gang blir mine bøker kanskje også spredt for alle vinder. Jeg kan jo ikke ta dem med meg ... Selv om mange forhåpentligvis kommer til å havne hos mine etterkommere, er det snakk om slike mengder og til dels så spesielle og jobbrelaterte emner at antikvariater og loppemarkeder sikkert også kommer til å få sine rikelige andeler.
Når mennesker blir borte, avsjeles også stedet hvor de bodde og tingene de omga seg med. Men som vi vet, kan både ting og bøker plasseres i nye sammenhenger og få nytt liv. «Hver gang en bok skifter eier, hver gang noen lar blikket gli over sidene, vokser dens ånd og styrkes,» sier Carlos Ruiz Zafón i Vindens skygge.
Kanskje nettopp dét skjer med de tolv bindene med Proust, nå som de igjen har fått en identitet, i et nytt hjem, i en ny sammenheng, her hos meg?

På skattejakt i Oslo Nye Antikvariat

Even Fen, innehaveren av Oslo Nye Antikvariat, hater data, men elsker bøker.

En bokhandel er én ting, men finnes det noe sted hvor en bokelsker og -samler føler seg mer vel enn i et velfylt antikvariat? Mitt faste antikvariat er Oslo Nye Antikvariat på hjørnet av Industrigata og Majorstuveien, ett kvartal opp fra Bogstadveien. Ganske unnselig, med noen bokkasser utenfor. Inne er det akkurat så fullstappet som det skal være i et antikvariat, et velordnet rot som gir ilinger nedover ryggen ved tanke på det man kan finne. For eksempel akkurat den boken, som man har lett så lenge etter, eller bøker man aldri har hørt om, men som fanger blikket og interessen, eller bøker som bare er rare eller pene eller hva det måtte være.
Mannen bak disken heter Even Fen, og bøkene finnes bare i hyllene og i hans hode, ikke på nettet. Det vil si at du kan finne bøker her som du ikke finner på antikvariat.net. Dessuten er prisene i Oslo Nye Antikvariat jevnt over lavere enn i mange andre Oslo-antikvariater.

Sist jeg var innom Oslo Nye Antikvariat, nå i desember, kjøpte jeg Kunderas Romankunsten (jeg samler på Kundera og manglet den), dessuten Langsomheten, en av Kunderas romaner som jeg ikke hadde hørt om engang. Så en pen utgave av Nabokovs Lolita, en moderne klassiker som hittil har manglet i min samling, og ikke minst Flukt av Graham Greene (som jeg også samler på), andre del av hans selvbiografi. Første del, Noe av et liv, hadde jeg fra før.

Vær klar over at i et antikvariat finner du også ofte ganske nye bøker, til en langt billigere penge enn i bokhandelen. Ta turen innom Oslo Nye Antikvariat du også. Datafri sone, men stappfullt av bøker.