Forfatternes litteraturhistorie fra 1980, et verk verdt å drepe for.
I Skaff deg eit liv! skriver Stephen J. Walton blant annet:
«Vel femten år etter at Barthes hadde kunngjort forfattarens død (jf. Barthes 1968), reiste dei norske forfattarane seg mannsterkt og gav han eit sekundært, biografisk liv, samtidig som dei sjølvsagt dermed sikra sitt eige. Prosessen vart innleidd som så ofte i biografiens historie med eit leksikon- eller oppslagsverkliknande prosjekt, Forfatternes litteraturhistorie [FLH]. FLH kom i postmodernitetens tidlege fase, legitimerte det biografiske som verkefelt for skjønnlitterære forfattarar og sådde tydelegvis det frøet som i ein del tilfelle seinare skulle bli til større biografiske prosjekt. Det var t.d. i FLH band IV Kjartan Fløgstad skriv om Claes Gill for første gong. I tillegg skreiv ei lang rekkje forfattarar i FLH som seinare skulle skrive lengre biografiar om heilt andre forfattarar. I nokre tilfelle kunne ein ha ønskt at forfattarane i FLH hadde halde fram med den gjenstanden dei tok for seg der. Ein biografi i fullformat om Tarjei Vesaas skriven av Dag Solstad kunne ikkje ha vorte anna enn ei perle, for eksempel.»
Heldigvis er jeg en heldig innehaver av dette verket, som kom i Gyldendals Fakkel-bøker (paperback) i 1980. Og det er virkelig en perle av et verk, en helt annerledes litteraturhistorie i den forstand at i stedet for at noen få personer, som regel litteraturforskere, skriver om en hel periode og dens forfattere, er det her forfatterne selv som kommer til orde med hvert sitt essay om en kollega, skrevet ut fra et personlig synspunkt. Resultatet er fire bind med innsiktsfulle, velskrevne og engasjerte biografiske essays. Foruten Dag Solstad om Tarjei Vesaas («Forsøk på å sirkle inn det særegne ved Tarjei Vesaas’ forfatterskap») skriver Tove Nilsen om Cora Sandel («Om Cora Sandel»), Paal Brekke om Sigurd Hoel («Sigurd Hoel - den ruvende selvbedrager»), Lars Saabye Christensen om Gunnar Reiss-Andersen («Marine med og uten sjø. Om Gunnar Reiss-Andersens lyrikk»), Einar Økland om Aksel Sandemose («Aksel Sandemoses forfattarskap - ikkje ei forteljing om ein mordars barndom, men om ein løgnars manndom»), Hans Herbjørnsrud om Johan Borgen («Johan Borgen - ikke for fastholdere»), Jon Michelet om Arthur Omre («Arthur Omre - sin egen lykkes smed»), for bare å nevne noen få. Mange av dem som skrev, er borte nå, naturlig nok, mens andre er høyst levende og aktive forfattere den dag i dag. Og som Walton påpeker, utvidet noen av dem sitt essay til fullformats biografier, bl.a. Fløgstad om Claes Gill, Tom Lotherington om Herman Wildenvey og Ketil Bjørnstad om Jæger.
Jeg har hatt et par sitater fra dette verket som ord for dagen i det siste. Trykk på temaet Forfatternes litteraturhistorie.
