Flamme

To Flamme-singler i posten i går, blant annet Anne Vikens XXX. I mangel av tid til å skrive et eget innlegg henviser jeg til DETTE innlegget på bloggen Gjennom ordene.

De bibliotafe

Det er sjelden vi ser dem, de bibliotafe, de virkelige bokelskerne, de som karakteriseres av frykten for å vise fram bøkene de har i sin samling. De vil være i fred, med det innbundne. De venter ikke å bli forstått. Bak en higen etter det boklige ligger en blygsel, en blygsel og en skamfølelse som holder dem i sjakk, de bibliotafe, som papiret omkring bokstavene. De forlater helst ikke sine boksamlinger, der de befinner seg i leide rom i kondemnerte bygårder, eller i arvede leiligheter på vestkanten, der rommene ligger på rad og rekke, som horisontalt stablet, i trekkfulle villaer i småbyene, ved elven, som innflyttere og utvandrede, på gårder i daler hvorfra de lengter vekk, som var de bøker om andre steder. Bak disse veggene fins skalkeskjul for bøkene, i lune, dempede, veltempererte rom, hyller bestilt etter mål, opp mot taket, reist av kyndige snekkere, slektninger helst, langt ute i slekten, bokskap, bøker pakket inn og skjult under høye møbler. I moderne leiligheter bor de sjelden, der høres skritt og stemmer for lett, der er ensomheten for grunn og bunnen for lett synlig. De er sparsommelige og lever fra hånd til munn, de går ikke ut annet enn for å jakte på skriftstykker, etter ad omveier å ha fått nyss om dødsbo til salgs fra slektningers hender, til høystbydende. De leser kataloger og er i daglig kontakt med antikvariatene. Å bli sett med en bok gjør dem brydd, å ta boken fram, i egne hender, i andres åsyn, er utenkelig. De vil hjem, inn i det leselige. Det er ingen som kjenner deres etter sigende imponerende samlinger.

Fra Hans Petter Blad: De bibliotafe
Flamme forlag.

Flammesvar

Og Flammes svar (jfr. innlegget under), i dagens nummer av Dagsavisen, står, foruten på side 6 i papirutgaven, å lese HER.

Kompisklubben Flamme

Er Flamme forlag en kompisklubb der alle forfatterne kopierer forlegger Nils-Øyvind Haagensen? Det kan du lese mer om i Dagsavisen i dag, eller HER. 

Feste, skrifte

Jeg mottok nylig min tredje Flamme-singel, som var et festskrift til Gunnhild Øyehaug på 34-årsdagen. Flamme-singlene er beskjedne i omfang og raskt lest, og utgjør dermed et bra bidrag til listen over leste bøker. Det er nesten litt juks!

Jeg har ikke noe forhold til Gunnhild Øyehaug. Jeg har hennes Knutar, men har ikke lest den. Og jeg hører ikke til dem som har anskaffet Vente, blinke eller satt meg på liste på biblioteket, fordi jeg bare i svært liten grad lar min lesing påvirkes av hva som er populært og omtalt her og nå.

Men festskriftet var lesing god nok, med eller uten et forhold til skriftets objekt. Boken hadde bidrag av Olaug Nilssen, Johan Harstad, Tiril Broch Aakre, Kjersti Rorgemoen og R&B og B&R. Av disse må jeg innrømme at jeg bare kjenner til de to første fra før.

Om jeg er blitt noe klokere på Gunnhild Øyehaug etter lesingen av festskriftet, er tvilsomt. Jeg vet nå riktig nok at Olaug Nilssen betrakter henne som en bedre forfatter enn hun selv er, selv om Olaug Nilssen lenger har vært den best kjente unge kvinnelige norske forfatteren. Men det er kanskje i ferd med å forandre seg nå? Olaug Nilssen mener også at Gunnhild Øyehaug er bedre til å lage mat, gjøre husarbeid og kjøre bil enn hun selv er, ja, leseren må rett og slett konkludere med at Gunnhild Øyehaug, ut fra Olaug Nilssens egen sammenligning av de to, er bedre til det meste. Og siden Gunnhild Øyehaug også er den mest beskjedne av dem, vil hun neppe, etter Olaug Nilssens mening, ta til motmæle mot alle disse påstandene fra Olaug Nilssen.

Og dermed tror jeg at jeg forlater disse to damene for en stund, helt uten planer om å lese noe som helst av noen av dem, i hvert fall ikke med det første, neppe heller med det andre.

Noter fra lesingen:
1) Jeg merket jeg meg at Gunnhild Øyehaug er glad i den russiske forfatteren Daniil Kharms, som jeg ble oppmerksom på og anskaffet meg en bok av i fjor.

2) Jeg likte Kjersti Rorgemoens referanser til den vesle tigeren og den vesle bjørnen, som er kjære bekjentskaper fra den tiden da jeg leste for barna mine, og fra de animerte TV-episodene med Hildegun Riises praktfulle opplesning. Jeg blir i godt humør bare jeg tenker på den vesle tigeren og den vesle bjørnen.

3) Til Tiril Broch Aakre, som har et bidrag som heter «Lokføreren», kan jeg opplyse at det ikke finnes noe som heter sentralbanestasjonen i Oslo. Oslo Sentralstasjon er det derimot noe som heter. (Men TBA er ikke alene om å tro at det heter sentralbanestasjonen.)

4) Er det ikke litt pussig å hete Nilssen med to s-er?

Det er av sine egne man skal ha det

«Eg veit at du ikkje likar at eg seier dette, men det er sant: du er rett og slett ein betre forfattar! Du ser lenger inn i dine karakterars personlege indre, du knar teksten betre, du let han heve lengre og du tek teksten ut av omnen når han er akkurat passe godt steikt!»

Olaug Nilssen til Gunnhild Øyehaug i Flamme-singel nr. 21: Feste, skrifte - til Gunnhild Øyehaug på 34-årsdagen.

Ord for dagen

"Det er ikke mulig å stole på en som går med solbriller inne."

Bård Torgersen: Kniv mot ord. Singel nr. 20 fra Flamme Forlag 2008.

Flamme

Takket være Ainas iherdige skriverier om Flamme forlag, som du finner HER, abonnerte jeg forleden dag på Flammes boksingler. Ikke noe sommel der i gården, for boka kom i posten dagen etter. Monica Isakstuen Stavlunds Sånn, borte. En praktfull liten diktsamling, som allerede er lest av flere i min umiddelbare nærhet, og som brakte tårene frem. Disse boksinglene forekommer meg å være en praktfull idé, en helt ny måte å tenke bøker og utgivelse på. Jeg gleder meg allerede til neste.

«Flamme Forlag er en situasjon, en mulighet, en livsform. Ikke la deg lure av etternavnet: Plutselig sitter vi på bussetet ved siden av deg. Vår virksomhet omfatter søvn, hjemmevideo, popmusikk, værvarsling, avstandsforelskelser, bordhockey, reising, oppvask, diktdeklamasjon, skjortestryking, spontan dans og en god del aktiviteter som er for betydelige til å nevnes her. Og ja, så gir vi ut en bok i ny og ne. Primært ny norsk skjønnlitteratur. Bøkene dukker opp når du minst venter det, i formater som passer veska di.

Flamme Forlag er en megatekst. Flamme Forlag har ingen passive tilskuere. Se deg om, og du skjønner hva vi mener.

Er du glad, er du trist, er du gåen? Bli med. Dette er et allemannsforlag.»

Sier Flamme om seg selv. Hjemmesiden finner du HER. Og forfatterens blogg finner du HER.