Jeg skulle ha blogget under hovedstadsoppholdet, men PC-en klarte ikke å få kontakt med det trådløse nettet på Katarinahjemmet. Et eller annet med IP-adressen. Nå har jeg lært hvordan jeg skal reparere det en annen gang.
Katarinahjemmet og oversetterforeningen harmonerer på mange måter. Begge steder summer det i fremmede tungemål. På Katarinahjemmet spiste jeg frokost sammen med bl.a. to spanske prester (nobody expects the spanish inquisition ...) og i oversetterforeningen skjer det rett som det er at noen av mine ærede kolleger snakker sammen på f.eks. italiensk eller russisk for moro skyld. Eller konverserer gjester fra utenlandske oversetterforeninger, på dette årsmøtet nærmere bestemt Georgia.
Dessuten svever Sigrid Undsets ånd til en viss grad over Katarinahjemmet, og i trappen opp til rådssalen i Forfatternes Hus i Rådhusgata 7, der Norsk Oversetterforening holder til sammen med en rekke andre litterære organisasjoner, bl.a. Den norske Forfatterforening, møter jeg henne igjen, for der henger det kjente maleriet av Eivind Engebretsen som forestiller et møte i Det litterære råd i Den norske forfatterforening en gang i begynnelsen av 1930-årene, hvor Sigrid Undset figurerer som eneste kvinne rundt bordet.
Etter festmiddagen på lørdag vandret mange i retning av Operaen for å bivåne det storslåtte fyrverkeriet, mens noen av oss nøyde oss med å se det fra vinduene. Jeg har aldri sett så store sammenstimlinger utenfor utestedene i sentrum som da jeg vandret hjem lørdag natt. Folk overalt. Trivelig. Det samme kan man ikke si om været i hovedstaden denne helgen.
