Det er tradisjon i forlagene at man hvert år sender en julebok til venner og forbindelser, fremstilt spesielt til dette formålet. Årets julebok fra Gyldendal, som jeg fikk i dag, vil jeg betegne som en liten perle: To i Oslo. En avisføljetong, av Gunnar Larsen. Med etterord av Jan Erik Vold. (Jan Erik Volds far var Dagblad-kollega med Gunnar Larsen.) Boken omtales i Geir Morks forord/julehilsen som "en i norsk litteraturhistorie uregistrert og pikant roman". Uregistrert fordi den bare gikk som avisføljetong i Dagbladet i 1934, pikant sannsynligvis fordi den er en lett fordekt fremstilling av Gunnar Larsens privatliv: "I ettertid og med fasit i hånd innser vi at her legges et levd dobbeltliv ut i avisspaltene fra Gunnar Larsens side", ifølge Volds etterord. Vold redegjør ganske detaljert for dette, men det vil føre for langt å gjengi det her.
La meg bare si at Gunnar Larsen er en forfatter jeg setter svært høyt, og jeg tror jeg har alt av ham. Årets julebok fra Gyldendal var derfor meget kjærkommen.
To i Oslo er en veldig Gunnar Larsensk-tittel. Forelskelse og kjærlighet er typiske temaer, og få, om noen, har skildret Oslo som ham. I artikkelen "Oslo og litteraturen" i tidsskriftet St. Hallvard i 1928 skrev han:
Vi har aldri fått den store Oslo-romanen, den som gir hele byens duft og farve, lys og linjer fra Ekeberg til langt inn i Nordmarka, den som knytter trådene og søker sammenhengen, gir hjem og uteliv, innfødte og innflyttere - hele tonen og klangen, blåveis-turer på Bygdø, fjorden, åndsliv og forretningsliv, Akerselva, havebyene [...] Vi eier ikke en roman om Oslo som ånder av en hemmelig stolthet over byen.
Fire år senere, i 1932, avhjalp Larsen selv dette savnet med sin debutroman, I sommer, ifølge Vold "en kjærlighetsroman så sjarmerende, velskrevet, tidsaktuell i tonen og pregnant i replikken at den blir årets litterære sensasjon".
Den som ikke har lest Gunnar Larsen, har virkelig noe til gode. Og jeg har To i Oslo til gode, som først nå, etter 75 år, er kommet i sin helhet i bokform.
Omslagstegningen er av Per Krohg, tegnet for Dagbladet 10. mars 1934.
