Ord for dagen

Skriver jeg, er jeg i sentrum av mitt eget liv.
Hjemme i meg selv.
Beate Grimsrud

Raskolnikov.

Bare et lite apropos til at jeg leser Dostojevskijs Raskolnikov for tiden, bedre kjent som Forbrytelse og straff.
Det var egentlig Dipsolitteraten som fikk meg til å ta frem Dostojevskij, i forbindelse med en av quizene sine (med utdrag fra Kjellermennesket). Men sannelig om ikke Raskolnikov også har en gjesteopptreden i Beate Grimsruds Søvnens lekkasje, som jeg nettopp leste. Jeg har jo, som noen sikkert har fått med seg, et spesielt forhold til dette med tilfeldigheter (eller synkronitet), og dette er uansett et tilfelle av at det ikke bare er jeg som bestemmer over lesingen, men at det også er den som bestemmer over meg, for da jeg tok frem Dostojevskij i forbindelse med nevnte quiz, så jeg ham plutselig i et nytt lys som fortalte meg at nå var tiden inne for å lese ham. Da hadde allerede Grimsrud gitt meg et hint på forhånd.

«Gud så pinlig. De fattige har startet en innsamling til inntekt for meg. Rodja Raskolnikov, hans oppofrende søster Dunja, den stakkars lungesyke enken med det fine navnet Marmeladova og hennes stakkars stedatter Sonja er alle med i ledergruppen.
Det hele startet som en vanlig dag, bare litt bedre. Jeg hadde vært i byen. Jeg hadde gått mye og beveget kroppen. Jeg hadde drukket kaffe og jeg hadde selvfølgelig shoppet. Det var jo salg. Da jeg kom hjem fortsatte det å være bra en stund til. Jeg har lovet meg selv å kaste minst én jakke. Jeg hadde nemlig to nye med meg hjem. Men jeg fant ikke en eneste jakke som det var verd å kaste og den loppemarkedhaugen som jeg hadde bestemt meg for å lage forble tom. I stedet slengte jeg posene med innkjøpene fra salget inn under sengen. Så var det bra en stund til. Hadde det ikke vært for denne Raskolnikov. En morder faktisk.
Via naboen får jeg greie på at de har vært der og spurt etter meg. Hva vil det pakket? Naboen var tydelig oppskremt.»

Fra Beate Grimsrud: Søvnens lekkasje, kapitlet «De fattiges innsamling»


HER er en norsk Wikipedia-artikkel om Raskolnikov/Forbrytelse og straff.

Ord for dagen.

"Jeg er forfatter. Det er ikke et yrke. Det er et liv."

Beate Grimsrud: Søvnens lekkasje

En slags quiz.

I dette avsnittet fra Beate Grimsruds Søvnens lekkasje er det noe som er fryktelig galt. Hva sikter jeg til?

"De er min lille teatergruppe, men de skal ikke være her. Vi pleier å øve innendørs i forsamlingslokalet der den Høye bor, og i dag er det fridag. Sitter de på min parkbenk og øver i smug? De virker så lette i dag. De skal spille skuespillet: Mens vi venter på Godot av Samuel Becket. Selv husker jeg ikke teksten. Men det er jeg som bestemmer."

Ord-mølje.

"Jeg har skrevet hele natten. Det var de mest klare og underfundige små akter man kan tenke seg. En slags encyklopedia. Det var en ivrig følelse. De kom som gaver og lyste i mørket og jeg fanget dem.
Om morgenen løfter jeg lykkelig opp papirlappen for å se hva det står. Jeg ser til min forbauselse at jeg har skrevet alt sammen oppå hverandre. At jeg har skrevet alt på samme flekk. Første ordet underst og så videre som en fryktelig barnelek, der man legger seg på hverandre i skolegården når noen har sett ut sitt offer og ropte, mølje. Jeg har formet en helt uleselig ordsøyle. Søyle er kanskje å ta i, for det blotte øye har det ingen høyde.
Jeg har skapt et flatt tårn av tekst. Jeg har skapt et mesterverk der ingen kan gå inn.
Det går fint an å skrive fra høyre til venstre eller fra venstre til høyre. Men slik jeg har gjort, å skrive på ett punkt, krever en helt ny type lesere."

Beate Grimsrud: Søvnens lekkasje

Ord for dagen.

"Unnskyld meg, men jeg er så nervøs for fortsettelsen av livet mitt. Jeg vet ikke om det vil være spredt eller samlet. Jeg vet ikke om det er orden eller kaos."

Beate Grimsrud: Søvnens lekkasje

Ord for dagen.

"Hvordan skal jeg vite hvilke samtaler om små ting som tilhører det store i livet? Og hvilke samtaler om det store som sliter en ut?"

Beate Grimsrud: Søvnens lekkasje

En av de fineste reisene man kan gjøre ...

Jeg tror faktisk at den norsk-svenske forfatteren Beate Grimsrud allerede tilhører det kollektive biblioteket for meg (se innlegget under). Jeg har hørt så mye om henne, men ikke lest henne. I siste nummer av Morgenbladet er det et stort intervju i forbindelse med hennes nyeste bok Søvnens lekkasje. Jeg vet ikke om jeg kommer til å lese Grimsrud, men i dette intervjuet sier hun noe om skriveprosessen som jeg merket meg:


- Du er flere ganger inne på det forunderlige ved at forfattere faktisk finner bøkene i seg selv.
- Jeg synes det er merkelig at bare man konsentrerer seg ordentlig, så oppdager man at det finnes noe der inne som ikke hadde kommet opp hvis man ikke lette. Da jeg skrev «Øksa» [Å smyge forbi en øks, 1998], tenkte jeg mye på dette: Så merkelig at en av de fineste reisene man kan gjøre er å dra innover i seg selv.