3. august 2021

Brukt er bra

 

(oversatt fra Weekendavisen 30. juli 2021)

Oh, hvilke herlige romanromantiske nyheter for papirnostalgikere! En undersøkelse av 2000 voksne englenderes lesevaner viser at to tredjedeler foretrekker papirbøker fremfor digitale bøker. Respondentene svarer at de både liker å kunne bla i bøkene og selve følelsen av å holde en fysisk bok i hendene, og at de setter pris på boken som et fysisk objekt man kan ha stående i hylla etter endt lesing. Undersøkelsen viser også at bøker er den varen som flest har lyst til å kjøpe brukt, dels fordi det er bra for miljøet, dels fordi folk håper å finne et gjenglemt brev eller utklipp mellom sidene.

Som sagt: Oh, hvilke herlige nyheter! Ikke minst for undersøkelsens oppdragsgiver, den engelske ideelle humanitære organisasjonen Oxfam, som tilfeldigvis driver så mange gjenbruksbutikker over hele Storbritannia at organisasjonen er landets største forhandler av antikvariske bøker. Kanskje derfor er konklusjonen også at bruktbøker er populært fordi leserne kan donere boken tilbake til Oxfam hvis de ikke vil beholde den. Papirnostalgi, miljøvennlighet og nødhjelp i en evig rundgang, what’s not to like?

                                                        Interiør fra en Oxfam-butikk.

PS Bookis er en norsk nettbokhandel for kjøp og salg av brukte bøker. Du finner den HER.


1. august 2021

Sommerhus-mysteriet

 

Aftenposten hadde i går en anmeldelse av Judith Hermanns nyeste bok på norsk, romanen «Der hjemme» (oversatt av Sverre Dahl), som får glimrende kritikk.

Hermann debuterte i 1998 med novellesamlingen «Sommerhaus, später». Debuten ble en umiddelbar suksess, mye takket være kritikerlegenden Marcel Reich-Ranicki, som utropte Hermann til Tysklands mest lovende unge forfatter. Disse novellene er i dag pensum på tysk videregående skole. Boka kom på norsk i 2001 i Erik Krogstads oversettelse, "Sommerhus, senere".

Tittelen «Sommerhus, senere» virket kjent. Den har jeg da lest, tenkte jeg, det er en bok jeg har. Og så gikk jeg i tyskhylla for å finne den. Den var der ikke, eller rettere sagt, den var der, men i originalutgaven på tysk, «Sommerhaus, später» (jeg har en del bøker både i norsk oversettelse og på originalspråket for å studere oversettelsen), og jeg visste at jeg ikke hadde lest den på tysk. Den norske utgaven var ikke å se.

Men jeg hadde jo lest en oversatt tysk bok om et sommerhus, det var jeg helt sikker på, for jeg husker den boka godt. Det det var imidlertid  en roman, og «Sommerhus, senere» er som sagt en novellesamling.

Jeg lette litt i tyskhylla, og forklaringen kom. Boka jeg forvekslet med, var Jenny Erpenbecks roman «Hjemsøkelse», hvor vi så å si får Tysklands nyere historie gjennom historien om et sommerhus. «Svimlende romankunst fra en av Europas mest interessante samtidsforfattere,» skrev Anne Merethe K. Prinos i Aftenposten i 2018.

På meg gjorde denne boka ikke det helt store inntrykket, til tross for min interesse både for tysk litteratur og for Tysklands nyere historie. Det kommer av at jeg syntes boka var rotete. Særlig begynnelsen irriterte meg: På skolen lærte vi at vi aldri skulle gå for langt tilbake når vi begynte en stil. Altså ikke noe med «allerede de gamle grekere». Erpenbeck begår til de grader denne feilen ved å la boka begynne med en prolog som skildrer intet mindre enn landskapets geologiske tilblivelse! De neste to innledende kapitlene virker bare forvirrende og irrelevante.  Og som sagt, hele boka virket litt rotete på meg, og Erpenbecks ordrike stil fenget meg ikke.

Men jeg fikk oppklart forvirringen med de to sommerhusene. Og da jeg bladde litt i «Sommerhaus, später», oppdaget jeg at Hermanns «strengt tilbakeholdte stil» og «enkle, ladede setninger» (sitater fra anmeldelser) faktisk er tysk som jeg kan lese. Så nå står «Sommerhaus, später» på min imaginære leseliste.   



 

30. juli 2021

Om Pessoa, Joyce og diverse andre

 

A Literature on the Brink of Dawn

Artikkel i The Paris Review i dag, om Pessoa, Joyce og diverse andre. Mest Pessoa. Meget interessant. Les artikkelen HER. 



26. juli 2021

Lesende mennesker over hele verden

 

Fra "The Paris Review" 26. juli 2012:

To read is to fly:
it is to soar to a point of vantage which gives a view
over wide terrains of history,
human variety, ideas, shared experience and the
fruits of many inquiries.
—A. C. Grayling

           
    

19. juli 2021

16. juli 2021

Boka jeg ikke hadde

I går tenkte jeg at jeg omsider skulle se å få lest Kiellands "Gift". Årsaken til dette bunner i en rekke av tilfeldigheter og assosiasjoner som jeg ikke skal gå nærmere inn på. Men altså, jeg gikk inn i peisestua, hvor hylla for norsk litteratur befinner seg. Vår boksamling domineres av skjønnlitteratur, og i den grad det finnes noen rød tråd, består den av hovedverker. Jeg visste at jeg hadde "Gift", jeg så den for meg i sin klassiske Lanterne-utgave. Men så var den ikke der likevel. Jeg må ha forvekslet med Lanterne-utgaven av "Samlede noveletter", som har samme omslag. Den sto i hylla, men altså ikke "Gift". 

Derfor spør jeg om en FB-venn i Norge skulle ha Lanterne-utgaven av "Gift" i hylla og kanskje ikke ha noen interesse av den lenger og kanskje kunne tenke seg å sende den til meg for en nærmere avtalt sum.