Lenge å vente på maten.

Børge Skråmestø sier i sin kommentar til dagens Ord for dagen (innlegget under) at det er synd at så lite av Balzac er oversatt til norsk, og jeg erklærer meg enig. Norske forlag har i det hele tatt mange unnlatelsessynder å svare for når det gjelder å oversette verdenslitteraturen, særlig de store forlagene, som burde kjenne et naturlig ansvar på dette området.
Et apropos i så måte er at et av hovedverkene innen gastronomisk litteratur, den franske juristen og gastronomen Jean-Anthelme Brillat-Savarins Physiologie du goût nå omsider kommer på norsk, 181 år (!) etter at originalen så dagens lys i Frankrike. Svenskene fikk sin oversettelse i 1924 og danskene i 1947, altså ingen racere de heller, men tross alt milevis foran oss. Til alt overmål er den norske utgaven sterkt forkortet. Smakens fysiologi er den norske tittelen, hvilket selv jeg, med mine meget beskjedne franskkunnskaper, skjønner er en direkte oversettelse av den franske tittelen.
Brillat-Savarin uttrykte seg meget siterbart, og hans fyndord er da også faste gjengangere i enhver sitatbok. Her er noen av dem:

Når vi inviterer en gjest, påtar vi oss å sørge for hans velbefinnende så lenge han oppholder seg under vårt tak.

Ved å vente for lenge på en sen gjest, tar man lite hensyn til dem som allerede har innfunnet seg

Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er.

En ny rett bidrar i større grad til menneskenes lykke enn oppdagelsen av en ny stjerne.

Bordet er det eneste stedet der man ikke kjeder seg den første timen.

Nasjonenes skjebne avhenger av måten de ernærer seg på.

De som spiser og drikker uten måte, forstår hverken kunsten å spise eller drikke.

Litterære fakta (og et forsvar for nytelsen).

Vin er det næringsmiddelet som er hyppigst omtalt i bøkenes bok, Bibelen. Ca. 1000 ganger i Det gamle testamentet, og ca. 500 ganger i det nye. Det interessante er at vin alltid omtales i positive vendinger. Bibelen oppfordrer i det hele tatt til nytelse når det gjelder mat og drikke. «Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev,» sier Forkynneren. At Bibelen også appellerer til måtehold, dvs. advarer mot overdrivelser, er ikke noe motargument mot nytelsen. Mennesker har alltid, også i bibelsk tid, skjønt at det er dumt å forspise seg og dumt å drikke seg dritings. Det skjønner de fleste i dag også. Dette handler om nytelse og den gode beruselsen. Ikke vet jeg hvor pietister, avholdsfolk og lignende traurige eksistener får sine forskrudde meninger fra, men lese Bibelen kan de ikke.

Så gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med godt mot! Gud har jo for lenge siden samtykket i det du gjør.
Forkynneren 9, 7

Gi heller rusdrikk til den som holder på å gå til grunne, og vin til den som har sorg i sinn. La ham drikke så han glemmer sin armod og ikke minnes sin møye mer.
Ordtakene 31, 6

Det var mengder av kongelig vin, slik det sømmer seg hos en konge. Men det var fast regel at ingen skulle nødes til å drikke.
Ester 1, 7--8

Kjekk deg ikke når du drikker vin, for vinen har ødelagt mange. Som smelteovnen prøver stålet når det herdes, slik prøver vinen hjertene når de overmodige strides. Vin gir mennesket liv når den drikkes med måte. Hva er vel livet uten vin? Den er jo skapt for å gi menneskene glede. Drukket til rette tid og med måte gir vinen glede og god stemning.
Sirak 31, 25--28

Ta også en titt på det litterære måltidet du finner her .

Kokebøker.

"Strengt tatt er det bare én form for bøker som har gjort menneskene lykkeligere, og det er kokebøkene."
Joseph Conrad

Dette sitatet ble brukt som ord for dagen 31. januar, men kommer her i reprise fordi jeg nylig fikk vite at et norsk kokebokmuseum nå er under etablering. Det kan du lese mer om her.

Litterære måltider

Det første som dukket frem for Sanchos blikk, var en hel oksekalv, trædd inn på et stekespidd av en hel alm, og i ilden der den ble stekt, brant et middelsstort berg med ved. Seks gryter som var stilt omkring bålet, var ikke laget etter vanlig grytemål, for det var seks middelsstore leirkar der det var plass til alt det kjøttet som selges på torget. Følgelig kunne de omslutte og oppsluke hele sauebukker uten at det syntes, som om det dreiet seg om dueunger. Harer som alt var flådd og høns uten fjær hang rundt i trærne og ventet på å bli begravet i de utallige grytene; tallrike fugler og vilt av alle slag hang i trærne for å holdes kjølige i morgenbrisen. Sancho kunne telle mer enn seksti skinnsekker med vin på mer enn to spannmål hver. Alle var fulle av den edleste vin, som det viste seg senere. Der fantes stabler med det hviteste brød, på samme måte som man har haugevis av hvete på terskeplassene; oster, stablet krysslagt som teglsten, dannet en mur, og to oljekjeler, større enn en til farvning, ble brukt til å steke ting av deig, som ble trukekt opp gyllenstekte med to solide stenger og så sendt ned i en annen stor gryte med honning tilsatt krydder.
Det var over femti kokker av begge kjønn, alle var rene, alle rappe og alle glade. I den rommelige maven på ungoksen var det innsydd tolv møre små pattegriser som skulle gi den smak og mørne den. De varierende typer krydder syntes ikke å ha blitt kjøpt i pund, men i skippund, og alle kunne sees i en stor kiste. Kort og godt, hele opplegget til bryllupet var landlig, men så overdådig at det kunne mette en hel hær.

Miguel de Cervantes Saavedra
Don Quijote 2. bok, kap. XX

Litterære måltider

Thomas Mann (1875-1955)

tysk forfatter

Nobelprisen i litteratur 1929


I serien litterære måltider skal vi i dag spise lunsj hos familien Aarenhold, en meget høyborgerlig og velstående tysk familie i begynnelsen av forrige århundre. De tilstedeværende er herr og fru Aarenhold og deres fire barn, Kunz, Märit, Siegmund og Sieglind. Samt Sieglinds forlovede, embetsmannen von Beckerath, ansatt i et departement.
Herr Aarenhold kommer med korte skritt ut fra biblioteket, hvor han har beskjeftiget seg med gamle trykk.

«Han skaffet seg til stadighet litterære antikviteter, førsteutgaver på alle sprog, kostbare og mugne gamle bind.»

Fru Aarenhold er «liten, stygg, tidlig eldet og liksom tørket inn under en fremmed, varmere sol. En kjede av briljanter lå på det innfalne brystet. Hun bar det grå håret oppsatt med tallrike spiraler og forsiringer til en høytstrebende frisyre. [....] Herr Aarenhold og barna hadde mer enn en gang kritisert denne håroppsetningen med rammende ord. Men fru Aarenhold insisterte hårdnakket på å bære sitt hår som hun ville.»

Og så var det barna: «Kunz var i paradeuniform, en vakker, brunhåret mann med tykke lepper og et farlig mensurarr. Han gjorde seks ukers tjeneste ved sitt husarregiment. Märit innfant seg i en taljeløs kjole. Hun var askeblond, en skarp pike på åtteogtyve med ørnenese, grå rovfugløyne og bitter munn. Hun studerte jus og gikk alltid sine egne veier med et uttrykk av forakt.
Siegmund og Sieglind kom sist, hånd i hånd, fra tredje etasje. De var tvillinger og de yngste, grasiøse som vidjekvister, og så yngre ut enn sine nitten år. Hun hadde på seg en bordeaux-rød fløyelskjole som var for tung for skikkelsen og som i snitt nærmet seg den florentinske mote fra det 15. århundre. Han bar grå jakett med et slips av bringebærfarget silke, lakksko på de slanke føttene og mansjettknapper besatt med briljanter. Den sterke, sorte skjeggroten fikk det magre og gustne ansiktet med de sorte, sammenvokste brynene til å ligne en ung atensk kriger.»

«Man stod en stund på teppene i hallen og sa nesten ingenting. Endelig kom von Beckerath, Sieglinds forlovede. Wendelin [tjener] åpnet fløydøren for ham, og han kom inn, kledd i sort diplomatfrakk, og unnskyldte seg til alle sider over at han kom for sent.»

Og endelig kan forsamlingen gå til bords.

«Man gikk til bords, anført av herr Aarenhold, som ville vise herr von Beckerath at han var sulten.
De satte seg ned og brettet ut de stive serviettene. I den veldige spisestuen med dype tepper og et panel fra det 18. århundre rundt veggene hang tre elektriske lysekroner ned fra taket. Familiebordet med de syv menneskene ble nesten borte i det imponerende lokalet. Bordet sto borte ved det store vinduet som gikk helt ned til gulvet. Gjennom den nederste del av vinduet kunne man bak et lavt gitter se et springvanns spinkle sølvstråler danse, og videre utover haven som ennå lå i vinterdrakt. Gobeliner med hyrdescener, som liksom panelene før i tiden hadde prydet et fransk slott, dekket den øverste del av veggene. Man satt i dype, bløte stoler som var trukket med gobelinvevet stoff. På den tykke, blendende hvite damaskduken med skarpe folder stod det ved hver kuvert et spisst glass med orkideer. Herr Aarenhold satte med mager og forsiktig hånd lorgnetten midt på neseryggen og leste med mistroisk mine menyen som lå på bordet i tre eksemplarer. Han led av en svakhet i mellomgulvet, dette nervekompleks som ligger under maven og som kan bli en kilde til alvorlig ubehag. Han var derfor besluttet på å kontrollere hva han innlot seg på å spise.
Måltidet bestod av kjøttsuppe med oksemarg, flyndre i hvitvin, fasan og ananas. Ikke mer. Det var en familielunsj. Men herr Aarenhold var tilfreds. Det var jo gode og lett fordøyelige retter. Suppen ble servert. En heis som førte opp til anretningsværelset, bar den lydløst hitopp fra kjøkkenet, og tjeneren bød rundt med bøyd holdning, med konsentrert mine og en slags lidenskapelig tjenestevillighet. Det var ganske små kopper av det fineste gjennomsiktige porselen. De hvitlige margklumpene svømte i den varme, gyllengule kraften.

Herr Aarenhold ble stimulert av oppvarmingen til å slippe opp en smule luft. Med forsiktige fingrer førte han servietten til munnen og lette efter et middel til å uttrykke det som beveget hans sinn.
’Ta en kopp suppe til, Beckerath,» sa han. «Det er nærende. Den som arbeider har rett til å pleie seg selv og nyte det. Bryr De Dem i grunnen om å spise? Spiser De med fornøyelse? hvis ikke, beklager jeg Dem. For meg er hvert måltid en liten fest. En eller annen har sagt at livet virkelig er deilig siden det er slik innrettet at man kan spise fire ganger om dagen. Det holder jeg med ham i. Men for riktig å kunne verdsette dette trenges det en viss ungdommelighet og takknemlighet, som ikke enhver forstår å bevare. Man blir gammel, vel, det er det ikke noe å gjøre med. Men det det kommer an på, er at tingene fortsetter å være nye for en, og at man ikke lar noe bli en vane.’ Han smurte litt oksemarg på et stykke av kuvertbrødet og strødde salt på. ’Nå er Deres forhold i ferd med å endre seg,’ fortsatte han. ’Nivået for Deres eksistens vil bli hevet i ikke uvesentlig grad.’ (von Beckerath smilte.) ’Hvis De vil nyte Deres liv, virkelig nyte det, bevisst, kunstnerisk, så skal De strebe efter aldri å venne Dem til nye omstendigheter. Tilvenning er døden. Den er sløvheten. Lev Dem inn i tilstanden, la intet bli selvfølgelig for Dem, bevar en barnlig smak for velstandens sødme. De skjønner ... jeg har nå i mange år vært i den stilling at jeg har kunnet unne meg visse av livets behageligheter’ (von Beckerath smilte) ... ’og allikevel forsikrer jeg Dem at hver eneste morgen Gud lar meg våkne, har jeg en smule hjertebank over at mitt laken er av silke. Dette er å være ungdommelig ... Jeg vet hvordan jeg har skaffet meg det, og allikevel kan jeg se meg rundt som en fortryllet prins ...’»

Fra Thomas Mann: "Volsungblod". I samlingen Døden i Venedig og andre noveller, Gyldendals Kjempelanterner 1972.
Tittelen forteller at Thomas Mann har søkt sitt litterære forelegg i norrøn litteratur, nærmere bestemt Volsunga saga, historien om kong Volsung og hans datter Signy, som er gift med den svikefulle kong Siggeir som dreper Volsung, hvoretter Signys tvillingbror Sigmund brenner Siggeir inne.

Hvordan parallellene er eller ikke er: Alt tyder på at Siegmunds bemerkning om Beckerath i avsnittet under er et understatement (den ytres i en scene som antyder at tvillingbror- og søster står hverandre nær inntil det incestuøse):

«Men Beckerath ...» sa hun og forsøkte å få orden på tankene. «Beckerath, Gigi ... hva med ham? ...»
«Å,» sa han, og et øyeblikk trådte hans slektspreg meget skarpt frem i ansiktet, «han skal være oss takknemlig. Fra nå av vil han føre en mindre triviell tilværelse.»

Litterære måltider: Prousts frokost

Jeg forsømte meg litt i går. Serien "Litterære måltider" skal komme hver fredag. Men siden jeg nå sitter her en tidlig lørdag morgen og straks skal spise frokost, kan vi jo ta en titt på Prousts variant av dette måltidet:

"Hva besto Prousts frokost av? Inntil han ble alvorlig syk, to kopper sterk kaffe med melk, servert i en sølvkanne med hans initialer inngravert. Han ville ha kaffen tettpakket i et filter hvor vannet ble sluppet gjennom dråpe for dråpe. Dessuten spiste han en criossant, hentet av hushjelpen fra et boulangerie hvor de visste nøyaktig hvordan de skulle bake dem, sprø og fete, som han dyppet i kaffen mens han så gjennom posten og leste avisen."

Fra Alain de Botton: Hvordan Proust kan forandre ditt liv. Oversatt av Mona Lange.

Min frokost ligner veldig lite på denne, men jeg er da heller ikke Proust, ikke på noen som helst måte. God lørdag!

Litterære måltider (2)

«Rommet hvor guttene spiste var en stor sal med fliselagt gulv og en kobberkjel i den ene enden. Av den øste mesteren, for anledningen utstyrt med et forkle, opp havresuppe med en stor sleiv, assistert av to koner. Av denne utsøkte blandingen fikk hver gutt én skål, og ikke noe mer, -- unntagen ved festlige anledninger, da de også fikk et halvt hekto brød. Skålene trengte aldri til å vaskes. Guttene gned dem så blanke med skjeene sine at de skinte, og når de var ferdige med det -- og det tok ikke lang tid, for skjeene var nesten like store som skålene -- kunne de sitte og glo på kobberkjelen med så grådige øyne at det så ut som de til og med kunne sluke mursteinene den stod på, og imens underholdt de seg med å renslikke fingrene for eventuelle suppedråper. Gutter har i alminnelighet glimrende appetitt. Oliver Twist og kameratene hans led i tre måneder en langsom sultedøds kvaler, men til slutt ble de så ville og besatte av sult at en gutt, som var stor for alderen og ikke vant til slikt -- faren hadde nemlig drevet en liten spiseforretning -- ymtet noe om at hvis han ikke fikk en skål havresuppe til om dagen, var han stygt redd for at han en natt ville gå løs på og ete den gutten som sov ved siden av ham, og som var en liten svekling. Han hadde et vilt, forsultent glimt i øynene, og de trodde blankt på ham. Det ble holdt råd, og trukket lodd om hvem som etter kveldsmaten skulle gå bort til mesteren og be om mer, og loddet falt på Oliver Twist.
Kvelden kom, og guttene inntok sine plasser. Mesteren tok oppstilling ved kobberkjelen med fattighusassistentene rundt seg, havresuppen ble porsjonert ut, og forsvant. Guttene hvisket til hverandre og blunket til Oliver, mens de nærmeste dunket i ham. Om han enda var bare barnet, så var han fra seg av sult og elendighet. Han reiste seg, nærmet seg mesteren med skål og skje i hånden, og sa, halvt forferdet over sin dumdristighet:
-- Unnskyld, sir, jeg vil gjerne ha litt mer!»

Charles Dickens
Oliver Twist

Bøker og sjokolade.

Freias Premium Dark Solid,

sjokoladen for bokelskere.


Jeg har nesten lyst til å begynne på et nytt tema i dag, «bøker og sjokolade», men jeg vet ærlig talt ikke hvor mye bemerkelsesverdig sjokoladespising det er i litteraturen, bortsett fra Charlie og sjokoladefabrikken. Men det er jo lørdag i dag, og lørdag er dagen da det er lov å spise sjokolade med god samvittighet. Man kan selvfølgelig spise sjokolade andre dager også, men da skorter det gjerne på den gode samvittigheten. Dette har jeg imidlertid funnet en løsning på. Jeg elsker nemlig mørk sjokolade (med 70 % kakao), og slik sjokolade inneholder ikke bare mindre sukker enn annen sjokolade, men har også et så stort innhold av antioksidanter at man kan påberope seg å spise den for helsens skyld. Man vil da automatisk bli ansett som et sunt og bevisst menneske som tar ansvar for egen helse og som dessuten har sans for de mer sofistikerte nytelser, i stedet for å bli betraktet som en karaktersvak og usunn person som ikke klarer å motstå søtsaker og som ukritisk kaster seg over hva som helst. Dessuten virker mørk sjokolade skjerpende på hjernen, og det kan jo komme godt med når man driver hjernevirksomhet som å lese og skrive.
Min yndlingssjokolade er Premium Dark Solid fra Freia.
Den ble best i en test i Aftenposten, som du kan lese om her.

Litterære måltider (1)

Jeg begynner en ny serie i dag; "litterære måltider". Det vil si beskrivelser av mat og måltider hentet fra verdenslitteraturen. Jeg har jo "bøker og mat" som tema fra før, og etter hvert vil alt som har med bøker og mat og drikke å gjøre bli å finne under dette temaet. Men fortsatt med "bøker og te" og "litterære måltider" som særtemaer.


Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der, og Jesus og disiplene hans var også innbudt. Da tok vinen slutt, og Jesu mor sa til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva har du med mitt å gjøre?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men hans mor sa til tjenerne: «Det han sier, skal dere gjøre.»
Nå stod det noen vannkar av stein der, slik skikken var etter jødenes forskrifter om renselse. Det var seks kar, og hvert av dem tok to eller tre anker. «Fyll karene med vann,» sa Jesus. Og tjenerne fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren,» sa han. De bar det til kjøkemesteren, og han smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da bad han brudgommen komme og sa: «Andre setter først frem den gode vinen, og når gjestene er drukne, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Bibelen
Johannes 2, 1--12

Hvilket får meg til å tenke på følgende replikkveksling mellom Miss Mona (Dolly Parton) og Ed Earl (Burt Reynolds)
i filmen Det beste lille gledeshuset i Texas:

-- Jesus var jo i et stort bryllup en gang, der de slapp opp for vin. Vet du hva han gjorde da? Han forvandlet vann til vin.
-- Den karen kunne jammen feste.

Og det kunne han nok. Det finnes mange innfallsvinkler til Bibelen. Noen direkte festhåndbok er den vel ikke, på den annen side er det ikke mye menneskelig atferd som er denne boken fremmed. Og fortsatt er det sånn at ganske mange referanser innen kunst og litteratur går hus forbi hvis man ikke kan sin bibelhistorie.
Og hvis du ikke har sett Det beste lille gledeshuset i Texas, så ikke la deg skremme av hverken tittelen eller det faktum at hovedrollene spilles av Dolly Parton og Burt Reynolds. Det er en veldig morsom film.

Ord for dagen

"Strengt tatt er det bare én form for bøker som har gjort menneskene lykkeligere, og det er kokebøkene."

Joseph Conrad

Apropos Kafkas suppe ...

Når vi først snakker om litteratur og mat ... la oss fordøye litt mer Beckett. Denne retten burde utvilsomt vært med i "Kafka's Soup".

"Mr Knotts måltider skapte svært lite bryderi.
Lørdag aften ble det tilberedt og kokt et tilstrekkelig kvantum mat som var nok for Mr Knott en hel uke.
Denne retten inneholdt matvarer av forskjellig slag, så som supper av forskjellig slag, fisk, egg, vilt, fjærkre, kjøtt, ost, frukt, alt av forskjellig slag, og selvfølgelig brød og smør, og den inneholdt også de mer vanlige drikkevarer som absint, mineralvann, te, kaffe, melk, eksportøl, pils, whisky, konjakk, vin og vann, og den inneholdt også mange ting man tar for helsen, som insulin, dititalin, kalomel, jod, morfindråper, kvikksølv, kull, jern, kamille og ormepulver, og selvfølgelig salt og sennep, pepper og sukker, og selvfølgelig litt salicylsyre, for å sinke gjæringsprosessen.
Alt dette, og mange andre ting som er for tallrike til å nevnes, ble godt blandet i den berømte gryten og kokt i fire timer, til innholdet fikk en konsistens av sørpe eller grøt, og alt det gode som kunne spises, og alt det gode som kunne drikkes, og alt det gode som skulle inntas for helsens skyld, var blitt uløselig sammenblandet og forvandlet til noe som hverken var mat eller drikke eller medisin, men noe fullstendig nytt og godt, og hvor selv den minste skjefull øyeblikkelig åpnet appetitten og lukket den, stimulerte tørsten og slukket den, hemmet kroppens vitale funksjoner og styrket dem, og gikk behagelig til hodet."

Watt, 1953

Kafkas suppe og andre retter fra verdenslitteraturen

Verdenslitteraturen i form av oppskrifter ... jeg gleder meg til denne boka kommer på norsk.

Innhold:
Lamb with Dill Sauce à la Raymond Chandler
Tarragon Eggs à la Jane Austen
Quick Miso Soup à la Franz Kafka
Rich Chocolate Cake à la Irvine Welsh
Tiramisu à la Marcel Proust
Coq au Vin à la Gabriel Garcia Marquez
Mushroom Risotto à la John Steinbeck
Bones Stuffed Poussins à la Marquis de Sade
Clafoutis Grandmère à la Virginia Woolf
Fenkata à la Homer
Vietnamese Chicken à la Graham Greene
Sole à la Dieppoise à la Jorge Luis Borges
Cheese on Toast à la Harold Pinter
Onion Tart à la Geoffrey Chaucer

En anmeldelse av den svenske utgaven her: http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?a=577445