Tid for krim

Jeg elsker å få bøker av forfatter- og oversetterkolleger, og jeg er selvsagt også sjenerøs med mine egne. I går var jeg en tur hos Jørn Lier Horst på skrivestua hans på festningen i Stavern, egentlig for å få hjelp med litt polititerminologi i forbindelse med en krim-oversettelse jeg holder på med. Jørn er jo både politimann og forfatter, og alltid villig til å hjelpe med fagterminologi. Og så byttet vi noen bøker. Thomas Enger kom forresten også innom, krimforfatter og gyldendøl han også.

Bastianprisen 2009 til Tom Lotherington

Tilfeldigvis har jeg denne boken med den prisbelønte oversetterens dedikasjon ...



Bastianprisen, Norsk Oversetterforenings egen oversetterpris, ble utdelt i kveld. Om årets tildeling av «voksenbastian» står det å lese på foreningens hjemmeside:

Tom Lotherington er tildelt Bastianprisen 2009 for oversettelsen av Jonathan Littels "De velvillige" (Aschehoug, 2008).

"Hvis du er født i et land eller en tid der ingen kommer for å drepe din kone eller dine barn, og heller ikke noen kommer for å be deg drepe andres koner og barn, så takk din Gud og gå i fred. Men hold alltid fast ved denne tanken: Du har kanskje vært heldigere enn meg, men du er ikke et bedre menneske".

Romanen ble en sensasjon da den utkom i Frankrike i 2006, og også oversettelsen har fått mye ros i norsk presse. Forfatterens bragd har bestått i å gestalte og gi stemme til en bøddel, oversetterens har vært å gi bøddelens franske veltalenhet og språklige eleganse en norsk språkdrakt. Det har oversetteren klart, hans språk er ulastelig og elegant til fingerspissene, og så presist ”at det får avskyen til å presse seg på”, som en anmelder skrev. Tom Lotheringtons oversettelse ¬vitner om hvor krevende det er å være oversetter, og hvor usynlig oversettelsen blir når den er god. Årets Bastiankomité har bestått av Karin Gundersen, Erik Ringen og Arne Ruste.

Tom Lotheringtons hjemmesider finner du HER (Cyno Grassator/Epistler) og HER, på Forfatterbloggen.

Carl von Ossietzky.

Årets Ossietzky-pris ble utdelt i dag. Prisen utdeles av den norske P.E.N.-foreningen (les om den HER )og gikk i år til den ikke-kommersielle radiostasjonen The Democratic Voice of Burma (DVB), som sender fra Oslo (les Dagbladets omtale av årets tildeling HER ).

Hvem var så Ossietzky? Den tyske skribenten og pasifisten Carl von Ossietzky var en av de fremste motstanderne av Hitler-regimet. Han fikk Nobels fredspris i 1936 (eg. prisen for 1935). Tildelingen var meget omstridt. Konservative norske kretser, og ikke minst Knut Hamsun, kritiserte den sterkt. Radikale norske kretser, og ikke minst Sigrid Undset, forsvarte den like sterkt. Ossietzky var på dette tidspunkt i nazistisk fangenskap og fikk ikke selv motta prisen. Han døde i 1938 av ettervirkningene av det harde fangenskapet. Den norske Wikipedia-artikkelen om Ossietzky finner du HER , og den tilsvarende om hans kone HER .
Jeg ble selv veldig opptatt av Ossietzky da jeg gikk på gymnaset, og skrev en særoppgave om ham. Han vil for alltid stå som en verdig representant for det man gjerne kaller «det annet Tyskland», altså naziregimets motstandere. De fantes, men måtte selvfølgelig arbeide i hemmelighet eller i landflyktighet. Dette regimet nølte som kjent ikke med å drepe sine motstandere.
Den tyske motstanden mot Hitler har sitt eget museum: Gedenkstätte Deutscher Widerstand i Bendlerblock, Stauffenbergstrasse i Berlin-Mitte (se HER ). Det har meget passende fått sitt tilholdssted i bygningen hvor grev von Stauffenberg og andre nøkkelpersoner i det eneste seriøse, men dessverre mislykkede attentatforsøket mot Hitler hadde sitt arbeidssted. Absolutt verd å besøke.
En av mange litterære skildringer av tapre tyske borgeres motstand mot naziregimet, er Hans Falladas Den veien du går alene, og en av mange filmer som omhandler dette, er Sophie Scholls siste dager.
Da jeg skrev min særoppgave om Ossietzky, var jeg innom den tyske ambassaden (den gang den vest-tyske) for å høre om de hadde noe litteratur, og fikk denne vakre boken om tyske nobelprisvinnere. Den satte jeg stor pris på.

Storm P.

Noen av Storm P.-bøkene mine. Den øverste var den jeg fikk av onkelen min. Velbrukt og medtatt, og et klenodium for meg av flere grunner. Som humor har den betydd like mye for meg som f.eks. Tre mann i en båt.




Jeg nevnte i et innlegg nylig ("Mer bøker", 18. august) at jeg samler på Storm P. Folk som har fulgt denne bloggen lenge, vil huske at jeg en tid hadde et daglig Storm P.-sitat (se "Storm P." under Temaer). Jeg har også en lenke til Storm P.-museet på Frederiksberg ved København.
Storm P. er en av de fineste humoristene jeg vet om, ikke bare en fremragende representant for det man kaller dansk lune, men en humorist i verdensklasse. Dessuten var han så mye - humorist, tegner, maler, skuespiller, forfatter, hundeelsker, livsnyter ...
Min interesse for Storm P. begynte da jeg fikk en bok av ham av onkelen min, som bodde i Danmark (og som jeg bodde hos og jobbet for noen år, derav mitt spesielle forhold til dette landet).

Storm P.

Robert Storm Petersen (1882-1949)

Bøker jeg har fått (2)

Denne boka med praktfulle svart-hvitt-fotografier fra England av Magnum-fotografen Ian Berry (les om ham og se bilder, bl.a. fra boka, på Magnums hjemmeside her) fikk jeg i 1978 av en god venn. Igjen et eksempel på en velvalgt bokgave - for det første var jeg jo fotointeressert, for det andre hadde vi to reist i England, Wales og Irland sammen. Og boka er like kjær den dag i dag, snart 30 år senere.
Det er ikke tilfeldig at jeg omtaler den akkurat i dag. Før jeg dro fra Voss i går, var jeg innom et konditori på Vangen (Voss sentrum) og provianterte til hjemturen. Voss er et stort turistmål, blant annet er det spesielt mange britiske turister der, og dette konditoriet hadde nettopp fått besøk av en stor gruppe eldre engelske damer. Både utseendet og måten de snakket på ga meg så sterke assosiasjoner til en viss type kvinner i Monty Python’s Flying Circus at jeg nesten måtte le. Det var nesten som å befinne seg i en Monty Python-sketsj.
Ian Berrys bok er ikke komisk som Monty Python, men mange av hans mesterlig observerte scener fra engelsk dagligliv inneholder en god del subtil humor.

Bøker jeg har fått (1)

Nytt tema: Bøker jeg har fått. Siden jeg har samlet på bøker, og hatt et forhold til bøker, hele livet, har jeg naturlig nok også fått en del bøker i gave i årenes løp, noen av dem meget gjennomtenkte og velvalgte som gaver betraktet. Som denne ettbinds samleutgaven av Strindberg som jeg fikk av min hustru for 30 år siden. En kjær bok av en kjær forfatter, fra en kjær person. Her kan du lese hva jeg skrev om Strindberg da han var dagens navn 22. januar.