En bekjent spurte i går om jeg hadde lest siste nummer av Vinduet, det vil si nr. 4/2008, som visstnok har mye stoff om oversettelse. Det har jeg ikke, men jeg merket meg det jo da det kom, og hadde tenkt å lese det, men så gikk det i glemmeboken. Nå må jeg se å få tak i det.
Ingvild Rishøis debut-novellesamling La stå som kom i 2007 hadde jeg også tenkt å se nærmere på, men også den har gått i glemmeboken. Den minnet til gjengjeld Aftenpostens kulturbilag meg på i dag - de har et stort oppslag om «Litteraturens stebarn», det vil si novellen. Novellesamlinger selger visst ikke lenger.
Overraskende nok selges det omtrent dobbelt så mange diktsamlinger som novellesamlinger i Norge. Hvem skulle trodd det? Romaner, romaner, romaner er det forlagene vil ha nå, ifølge forfatteren Vidar Kvalshaug. Fortsatt er det visst ikke uvanlig at man debuterer med noveller, for så å gå over til romaner (Ari Behn nevnes som et typisk eksempel). Men deretter regnes novellesamlinger som mer eller mindre uinteressante «mellombøker». Hvis man da ikke har gjort novellen til sitt spesialfelt, får vi tro, som Askildsen og Herbjørnsrud.
Det nevnes ikke i artikkelen, men min tanke er at novellen hadde da en mye høyere status før? Har det ikke skjedd en forandring her? Jeg tenker for eksempel på Gyldendals store, fine serie med noveller. En annen ting som artikkelen ikke nevner, men som jeg mener burde være interessant i denne forbindelse, er at det vel er mye mer sjangerblanding i dag enn det var før, sånn at det i noen tilfeller kan være vanskelig å trekke klare grenser mellom hva som er det ene og hva som er det andre. Horace Engdahl skal visstnok ha sagt noe i retning av at sjangerinndelingen er noe bibliotekarer har funnet på for å ha et system å plassere bøkene etter.
Selv leser jeg gjerne noveller, Grace Paley for eksempel, selv om leselistene mine så vidt jeg kan se ikke inneholder et eneste eksempel på denne sjangeren. Men det er fordi jeg sjelden leser en novellesamling fra perm til perm. I Naja Marie Aidts novellesamling Bavian, som hun fikk Nordisk Råds litteraturpris for i fjor, har jeg for eksempel bare lest én novelle hittil. Hun uttrykte for øvrig stor glede over å få prisen nettopp for en novellesamling, og håpet at det ville få flere til å lese noveller, som hun selv synes er et fantastisk format å lese bøker i.
Og ikke skjønner jeg hvorfor denne sjangeren skal være så ute akkurat nå.
