Viser innlegg med etiketten lyrikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lyrikk. Vis alle innlegg

7. mars 2022

Hva jeg leser


 Jeg leser så ustrukturert for tiden. Jeg kjøper for mange bøker, tror jeg, skjønt jeg har jo en bevisst tanke med alle jeg kjøper. Da Louise Glück fikk Nobelprisen i 2020, ble jeg nysgjerrig og kjøpte et par av bøkene hennes. Jeg kikket sikkert litt på dem da de kom i hus, men siden har de bare ligget der. I går ettermiddag hadde jeg behov for å slappe av litt etter en lang hundetur, så jeg lagde meg en kopp te (jeg har aldri drukket en kopp kaffe i hele mitt liv), og på vei til sofaen pukket jeg tilfeldig med meg denne boka. Her er noen tilfeldige linjer fra diktene, løsrevne linjer som traff noe i meg, de ble nesten som små dikt i seg selv. Det ble en leseopplevelse der på sofaen, det var som å komme inn i et stille, deilig rom med Glücks dikt.

 

There was one love
There was one love, there were many nights
 

Sickness, gray rain. The dogs slept through it. They slept on the bed,
at the end of it, and it seemed to me they understood
about childhood: best to remain unconscious
 

I remember my childhood as a long wish to be elsewhere.
 

We had the problem of age, the problem of wishing to linger.
Not needing, anymore, even to make a contribution.
Merely wishing to linger: to be, to be here.
 

You, in your innocence, what do you know of this world?
 

I have a bed, a room.
I have a bed, a vase.
I have a bed, a vase
of flowers beside it.
And a nightlight, a book.
 
 
Waves of despair, waves of hopeless longing and heartache.
Waves of the mysterious wild hungers of youth, the dreams of childhood.
Detailed, urgent; once in a while, selfless.

7. november 2021

... fälla lövet som guld i din famn.

 

 

 

"Tuntreet" vårt, et gingko biloba-tre som feller de knallgule bladene sine akkurat nå, inspirerte meg til å hente fram dette diktet av Bo Bergman på grunn av strofen "fälla lövet som guld i din famn" og fordi det er et av de vakreste kjærlighetsdiktene jeg vet om.

 

 

MELODI

Bara du går över markerna,
lever var källa,
sjunger var tuva ditt namn.
Skyarna brinna och parkerna
susa och fälla
lövet som guld i din famn.

Och vid de skummiga stränderna
hör jag din stämmas
vaggande vågsorl till tröst.
Räck mig de älskade händerna.
Mörkret skall skrämmas.
Kvalet skall släppa mitt bröst.

Bara du går över ängarna,
bara jag ser dig
vandra i fjärran förbi,
darra de eviga strängarna.
Säg mig vem ger dig
makten som blir melodi?

Bo Bergman (1869-1967)
Fra diktsamlingen "Elden" (1917).
Her hentet fra antologien "Lyrik från vår egen tid", Lund 1968.

 

27. september 2021

Poetisk hyllest til september

 


September! Sværmerske med falmet Kind,

med Flagreklæder brogede og smukke!

Vi hørte dine smertelige Sukke

i Løvets Raslen og i Aftnens Vind.

I Taageslør Du stod på Fjeldets Tind,

Og kunde ei din Taarekilde lukke,

Og saa i Graneskovens Mørke ind,

Og saa din Sol i Sølvervoven dukke.

 

Johan Sebastian Welhaven
Fra September i «Digte», 1838.

 

Egen ill.

 

Min elskede! Jeg har en vise å synge

når bladene faller og fuglene drar.

Det sukker i skog etter sang som

forstummet,det mørkner i muld efter grøde som var.

En blekere årstid skal røre vår tinning

med hastige vinger og drivende løv.

September skal gå over jorden og kalle

dens ånde til stillhet, dens hjerte til støv.

 

Fra Sang i september
Einar Skjæraasen 1965

 

Egen ill.

 

Septemberluft och septemberdag

i glödande, sydländsk färg –

Vid horisonten en furuskog

står mörk mot det gråa berg; –

De glittrande, grågröna pilars rad

försilvrade, darra i solens bad,

och från de rödgula lönnar

hörs falla de vissnade blad.

 

Septemberluft och septemberdag,

din himmel är stråligt blå

med luftiga, vita sommarmoln,

som sväva i flockar därpå.

I solskenet genom det gröna land

där glittrar ett ljust och slingrande band –

en å, med gulnande alar

invid den sluttande strand.

 

Septemberluft och septemberdag, –

du samlat all sommarens fröjd,

dess skönhet, dess färgprakt och solskensglans

hos dig nått sin strålande höjd. –

Det är, som ett sista farväl du bjöd

i frukternas sötma och blommornas glöd, –

ty kanske vid nästa vindfläkt

du redan är vissnad och död.

 

September

Erik Axel Karlfeldt (1864-1931), medlem av Svenska Akademien fra 1904. Karlfeldt fikk Nobels litteraturpris etter sin død i 1931, og er den eneste som har fått prisen posthumt.

 

19. september 2016

Norges beste dikt

NRK har kåret Norges beste dikt gjennom tidene. 
På førsteplass: Det er den draumen av Olav H. Hauge. Les mer HER.

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um

2. september 2016

Leser du dikt?

"Mange oppfatter poesi som tekster for spesielt interesserte. Dette er riktig, men likevel ikke korrekt. Poesi kan være krevende og til tider uforståelig, ja, men poesien er ikke diskriminerende. Alle kan lese den.
     Poesi stammer fra det greske ordet poiein som betyr å skape. Når man reflekterer over et dikt, skaper det forbindelser med det som befinner seg under overflaten av teksten. Teksten gir et innblikk i tankene og følelsene til andre, og tilbyr slik en forståelse av kulturer og tenkemåter vi i utgangspunktet er fremmede for.
     Man ender derfor opp med en belønning i form av ny innsikt og mulighet til å kunne gjøre kloke beslutninger. Eneste kriteriet er at man leser sakte, og helst noterer ned tankene som måtte oppstå i etterkant."
Litteraturviteren Kenneth Bareksten i Klassekampen fredag 15. juli 2016.

Det som sies her, kan vel sies om all litteratur? Jeg må innrømme at jeg har det litt vanskelig med poesi (interessant at litteraturviteren bruker betegnelsen poesi og ikke lyrikk). "Til tider uforståelig" - ja, jeg må innrømme at jeg ikke skjønner bæret av f.eks. en lyriker som Ann Jäderlund, som enkelte norske forfattere skryter veldig av. På den annen side har enkelte lyrikere betydd mye for meg i perioder av livet, som Tor Jonsson, Arnulf Øverland og Nordahl Grieg i ungdommen. I dag leser jeg nesten ikke lyrikk, men tenker stadig at jeg burde gjøre det, så kanskje ...)